(Bakgrunnshistorien til Tassa finner du her. Alle bildene her er mobilbilder, derfor den litt dårlige kvaliteten.)

En vinterdag i starten av 2013 fikk jeg en telefon av Lene. Ho var litt smårar i stemmen, noe ho sjelden er. Ho startet med å prate om at ho og Marianne har hjulpet meg med å passe Brasco og Tello, og lurte på om jeg kunne gjøre ho en tjeneste. En av pusene trivdes ikke i det nye huset i Hølen. Lille pusen lå bare i skapet på soverommet og kom frem kun når ho var sulten eller måtte på do.  Lille pusen trivdes så lite at ho tisset inne, overalt. Jeg, som egentlig ikke får lov til å ha flere katter (borettslag, arg!), fikk med en gang vondt inni meg. Jeg kom med forslag om å høre med mamma og pappa eller å gi ho bort til noen snille folk, men da Lene sa at det var Tassa det gjaldt så var det bare å gi opp. Tassa, som familien nærmest hadde flasket opp for da 13 år siden, kunne aldeles ikke flyttes til en ny familie. Lille Tassa gjemte jeg i skapet på rommet mitt da ho ble funnet i starten av år 2000, for jeg fikk jo egentlig ikke lov å ha henne. Flaks for meg at jeg har en svak søster som ikke klarte å si nei.

Tassa er en del av meg, min oppvekst og mitt liv, og det skal ho være til den dagen ho drar til di evige jaktmarkene. Hva borettslaget sa, det blåste jeg i, verre var det å høre med Stig (min samboer). Heldigvis har jeg en myk mann, som ikke var så vanskelig å overtale 🙂

The day is here
Endelig kom dagen da Marianne sto på døra med Tassa i bur og to Tassasenger under armen. Den ene senga ble plassert på gjesterommet og det andre under benken på badet.

Buret ble åpnet og lille, skeptiske Tassa forsvant under senga på gjesterommet. Brasco og Tello er to nysgjerrige gutter og fulgte etter. Ho freste litt og gutta spurta ut i stua igjen. Vi så ho ikke mer den dagen. De neste dagene så vi mer og mer til ho. Ho var en nysgjerrig, liten sak som snuste på hver minste ting, og freste til gutta hvis di var i veien for henne. Ho vandret rundt med halen i været og prata som bare det.

tassa_brasco

«Ikke drøm det engang!»

Loverboy
Etter hvert som tiden gikk la ho sin elsk på Stig. Uansett hvor i leiligheten han var så var ho i nærheten. Han fikk ikke sitte i fred, verken på stolen eller i sofaen. Hadde han pc’en på fanget så la ho seg oppå den, hvis han prøvde å flytte på seg satte ho klørne i brystet hans og hvis jeg la bena i fanget hans, ga ho meg et blikk som kunne drepe. Ho er en sta, lita frøken som hadde bestemt seg som at Stig var hennes, ingen andres.

tassa_stig1

«Dø, PC’n, DØ!»

Da Stig dro bort et par dager så planta ho rompa si foran inngangsdøra og ble sittende der til han kom hjem igjen. Ho satte i gang sultestreik da han dro på jobb, og furta frem til han kom hjem. Jeg har aldri sett en surere katt da jeg uheldigvis satte meg på plassen hans i sofaen når han ikke var her.

Ho har fått lov å sove i senga vår noen ganger. Da lager ho seg hule under dyna til Stig, helt inntil kroppen hans. Superskjønn!!

Tello eller Tassa
På vårparten 2013 fikk vi et lite problem. Tello begynte å plage Tassa. Nå skal det jo sies at Tassa er en liten dramaqueen og hyler for den minste ting, men Tello begynte å jage, klore og bite ho. Da kom det vanskelige valget: Beholde Tello og levere Tassa tilbake til et sted ho ikke trivdes eller beholde Tassa og flytte Tello til Lene og Marianne. Valget ble enkelt. Beholde Tassa. Tello trivdes supergodt uti skogen i Hølen, så han fikk flytte ut dit til paradiset sitt. Tassa ble igjen hos oss, noe vi ikke har angret på. Selvfølgelig savner vi Tello, men tanken på at 13 år gamle Tassa ikke skulle ha det bra de siste årene av livet sitt var uaktuelt. Dessverre forsvant Tello fra Hølen i august.

Et år har gått
Nå er det et år siden vi fikk Tassa. Ho er en bestemt frøken som aldri vandrer rundt uten mål og mening. Ho har støtt og stadig besøk av Pusbert, og spinner rundt som en tulling på jakt etter han.

Ho er for det meste inne, men når sola stikker frem så blir ho en våryr, liten sjel. Da stikker ho snuta utafor døra, men ute er det skummelt. Ho vil bare være ute når Stig er med.

Dramaqueen-tendensene er der fremdeles, og når Brasco prøver å leke eller går forbi henne så freser og hyler ho høyt. Ho ville vel egentlig helst vært alene. Sin elsk for Stig er her på høyt nivå. Det er sjelden ho vil spise hvis jeg gir henne mat, og kosing skjer på visse vilkår. Kun Stig får lov å klappe ho på magen, og det er kun fanget hans som gjelder. Da setter ho purrekværna på full guffe. Under senga på gjesterommet er ho aldri mer, men ho har sin faste plass under benken eller midt på gulvet på badet.

tassa_stig2

«Stikk, dama, dette er MIN Stig!»

Vi elsker Tassa ufattelig høyt, og er veldig glad for at ho trives hos oss. Det er så koselig når ho kommer mjauende ut fra badet med halen rett i været.

Den Tassa som Lene fortalte om på telefonen for et år siden har vi ikke sett no mer til 🙂

-Lillesøs Stine-

(Da vi måtte innse at Tassa ikke trivdes hos oss lenger, var gode råd dyre. At Stine og Stig stilte opp som de gjorde, det betyr så ufattelig mye for oss. Det er utrolig godt å vite at Tassa nå har det så godt, at hun er så elsket, når vi ikke var bra nok. Vi savner Tassa, det er klart vi gjør det. Det absolutt viktigste er likevel gleden vi føler av å vite at hun ikke kunne hatt det bedre, og en enorm takknemlighet til min kjære søster og min nye reservebror, som ga henne det hun trengte da hun trengte det som mest. Vi er så veldig, veldig glade i dere, både de på to og de på fire <3)

One Response to Lillesøster gjesteblogger om Tassa

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker