ayla

Alle superbloggere har selvfølgelig bilde av seg selv helt først.

Da mamma Lene begynte å prate om dette blogg-greiene, og forklarte hva det var for noe, så spurte jeg om hun trodde at noen kanskje ville være interessert i å se de fine lekene mine. «Jada, vennen min, det er klart at masse folk gjerne vil lese om lekene dine,» svarte mamma. Da måtte jeg snu meg så hun ikke skulle se det oppgitte fjeset mitt. Det var jo ikke folk jeg tenkte på, det var jo andre hunder, men dama er kanskje ikke så oppvakt som jeg trudde. Det er nemlig helt sikkert mange vofferter som ikke har sånne fine leker som meg. Kanskje folka dems ikke skjønner hva slags leker som kulest, og bare kjøper sånne nerdebikkjeleker som ikke kan brukes til hive ned trappa engang.

Jeg har altså en misjon her. Dere vofferter som ikke får lekene dere vil ha, dere må få arbeidsgiverne deres til å komme og lese det jeg skriver. Dere har nemlig rettigheter, og jeg skal hjelpe dere på vei. Etter å ha masa i en halv evighet, fikk jeg mammaene til å hjelpe meg. Mamma-L hjalp meg med demonstreringen, mens mamma-M var fotograf. Hun tok ikke de mest flatterende bildene av meg, men det får så være, hun gjorde sikkert sitt beste.

Aller først, her er alle de fem lekene jeg skal presentere for dere i dag. Dvs, jeg har en favoritt til, men mamma nekta å ta bilder av meg med den (noe greier om at det ikke passer seg). Jeg skal fortelle litt mer om hver av dem, og har fått lov å skrive noen ord om den siste også, men det tar vi til slutt. Må bare advare om at den omtalen ikke egner seg for vofferter under 6 måneder.

alle

Mine fem favoritter.

Hva er en god leke?
De aller beste lekene er fløffy og myke. Jeg synes godt de kan ha fyll, men mammaene synes det blir så mye lo utover hele når jeg tygger høl på dem. Noen av hver er derfor et fint kompromiss. Det absolutt viktigste for at en leke skal være toppranket, er at den kan pipe. Det MÅ være minst en pipedings inni, aller helst to. Den eneste som kan veie opp for manglende piping, er kattemynte. Mammaene sier at lekene også bør tåle at jeg tygger på dem, men det kriteriet for de stå for, jeg synes det er gøy å ødelegge litt nå og da.

Et veldig godt tips, kjære vofferter, er å ha navn på lekene. Dette gjør det mye enklere i hverdagen, og gjør at både vi og arbeidsgiverne kan skille leke fra hverandre. F.eks. ber mamma meg om å finne Nala, så vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre, fremfor om hun hadde bedt meg om å hente «den brune pipeleke.» Dem har jeg jo flere av, og da blir jeg forvirret. Tar dere pointet?

1. Ylvis

ylvis1

Ylvis er fin å kose med.

Ylvis er en Skinneeez rev. Skinneeez-lekene er perfekte, akkurat slik jeg ønsker at leker skal være; fløffy og pipete. Ylvis bodde her allerede før jeg flyttet inn. Han tilhørte egentlig kattene, men de tullingen hadde ikke gitt han noe navn. Navnet Ylvis kom naturlig, for jeg er veldig glad i «What does the fox say», og synger med hver gang jeg hører den sangen. Ylvis egner seg til både draleker, hoppe-og-sprette-leker, og løpe-og-hente-leker.

ylvis2

Jeg prøver å dra Ylvis fra mamma.

 

2. Banditt

banditt1

Pipedings i halen er fint.

Banditt er også en Skinneeez-leke, en Masked Bandit. Jeg fikk han til jul av mammaene mine. Det syntes jeg var stor stas. Banditt er også fløffy og pipete, men det som er ekstra kult med han i forhold til de andre Skinneeezene jeg har, er at pipedingsene inne er mye større. Mer å bite i, mer å pipe i. Og siden han ser ut som en banditt, og nesten het det fra før, falt det meg naturlig å kalle han det. Hadde nok vært slitsomt for han å måtte vende seg til noe nytt, tenkte jeg.

banditt2

Som jeg nevnte; ikke de mest heldige bildene ever, men dere ser at Banditt kan tygges på.

3. Short Boy

shortboy1

Ehm, jeg kom plutselig på at det var et kamera der….

Short Boy heter egentlig Rogz Ringo clone, men det får da være måte på. Han er veldig spesiell for meg av sentimentale grunner, for han er den aller første leka jeg fikk. Han flyttet inn i Steiro Zoo en time før meg, og vi har vokst opp her sammen.
Short Boy fikk navnet sitt da mamma-M kjøpte en mye lenger, rosa leke som ligna, og da ble det veldig logisk i mitt hode å kalle den lange for Long Boy og den korte for Short Boy. SB, som jeg noen ganger kaller han, er veldig artig, super å dra i, og han har høy og fin pipelyd.

shortboy2

Jeg viser hvor praktisk Short Boy er å dra i.

4. Rosa

rosa1

Av en eller annen grunn, innbyr rosa leker mer til posering enn andre leker. Noe å tenke på ved valg av farge?

Rosa er et veldig kjedelig og uoriginalt navn, jeg vet, men det var altså det beste jeg kom på i farten da denne leken kom i hus, og jeg måtte forte meg før kattekreka fikk lagt beslag på den. Kanskje ikke så rart at kattene prøvde seg, når leka heter Kong Kickeroo Cat Teaser. Nuvel, jeg synes nå den passer meg minst like bra, jeg da. Den inneholder kattemynte, som like gjerne kunne vært kalt hundemynte, for det er moro greier. Om Ophelia spør pent, så får hun lov å låne, for hun er grei, men Jojo, som bare tar seg til rette, han får klar beskjed om å ligge unna tinga mine.
Rosa finnes forresten i noen kjipe brunfarger også, for de som måtte være konservative i fargevalg. Uansett farge, denne leken er kjempegøy å leke drakamp med sammen med tobeinte, for den har en hank de kan holde i. Den hanken gjør det også mye morsommere å leke alene, for man kan holde den skikkelig fast med labbene, og dra alt man makter i den andre enden. Rosa mangler piping, antakelig fordi katter er så forbaska sære på akkurat det der, men ellers er det en perfekt leke.

rosa2

Man kan hive Rosa også.

 

5. Nala

nala1

Herregud, som jeg blingser, ‘a :O

Nala er min tredje Skinneeez, og hun er nesten ny. Da min gamle favoritt-Skinneeez Snowie ble ødelagt (kan’kke skjønne hvordan), så var mamma-M supergrei og kjøpte ny. Selv om den ikke var helt makan til Snowie, ble jeg fort veldig glad i henne. Hun er like fin å dra, pipe i og kaste rundt på som Snowie var.

Nå skal det sies at vi alle sammen har dummet oss ut en aldri så liten tanke. Vi trodde dette var en løve, vi, en hunnløve, for den har jo ikke noen bustekrage. Jeg ser jo nå at halen ikke helt stemmer overens med den antakelsen, den er jo klart og tydelig en ekornhale. Jæjæ, sånt kan skje den beste. Hun er nå oppkalt etter en løve. Jeg spurte mamma-L om hun visste om noen jenteløvenavn, og da fortalte hun meg om Løvenes konge. Nala er altså oppkalt etter en løvedronning.

Selv om Nala er den nyeste leka mi, så er hun nok den som er mest sliten. Egentlig hadde hun pipedings både i huet og ræ… kremt… halen, men nå er bare den bakerste igjen. Den i knollen kom plutselig hoppende ut her en dag, uten av jeg kan fatte hvor det hullet kom fra…

nala2

Check me out!

Det var altså de fem lekene jeg fikk lov vise dere demonstrasjoner av. Her er jeg med alle sammen:

ayla_og_alle

Beklager det litt blærete blikket, skjønner ikke hvor det kom fra.

(Advarsel! Ikke for vofferter under pubertetsalder! Mamma anm.)
Den siste favoritten min, den som mamma ikke ville ta bilder av mens jeg holdt på med, er en hvit tøyrotte som heter Flippoline. Jeg leker kun med Flippoline i senga om kvelden når vi skal legge oss. Hun er veldig fin å dra i, for all del, men det hun funker best til er for viderekommende. Det hele startet fordi mamma kalte meg rotte, og en stund lurte jeg på om jeg var halvt rotte, halvt katt. Har heldigvis tatt til vettet, og vet nå at jeg er halvt hund, halvt katt. Men før det tenkte jeg at jeg jo hadde noe til felles med Flippoline. Kanskje vi kunne lage små tøyrottebabyer sammen? Jeg prøvde og prøvde, men til slutt satte mamma seg med meg på fanget og forklarte meg at jeg var jente, og at det bare er gutter som kan lage barn på den måten jeg forsøkte meg på. Gjett om jeg var skuffa! Drømmen om tøyrottebabyer brast, men både Flippoline og jeg hadde jo blitt vant til det vi hadde holdt på med, og vi begge kosa oss. Så ikke noen grunn til å slutte da, så vi koser oss fortsatt. Ikke hver kveld, for Flippoline klager over hodepine innimellom. Håper det ikke er noe alvorlig…

Dette var altså de absolutt beste anbefalingene jeg har å komme med. Jeg krysser alle labbene mine for at dere vofferter med treige matere nå skal få lekene vi kule har. Jeg har i hvertfall gjort mitt.

Takk for meg!

 

2 Responses to Ayla presenterer sine favorittleker

  • Takk for anbefalinger. Jeg har hatt høytlesning for bikkjene her i huset, som lyttet, svarte og diskuterte! Vi er veldig enig i kriterier for leker. Bortsett fra at Nommin også liker baller feste i tau. De går han gjerne tur med. Frisbee vil gjerne ha digre myke bamser han kan slå seg selv i hodet med. Isha skjønner ikke leker.

    Vi har også en «Rosa», men den får ikke bikkjene ikke leke med. Den er nemlig pusene sin. Jeg tror nok derfor Nommin er rimelig misunnelig på deg!!

    Søte lille vofsedu, vel blogget!

    • Ayla svarer:
      Tusen takk, kjære voffertvenner Borti svingen. Jeg er åpen for tilbakemeldinger selvsagt, og setter stor pris på innspill fra dere. Nommin, jeg skulle også gjerne hatt en ball, men alle baller som er laget for vofferter er altfor store for den nette, lille munnen min. Og baller som er små nok tåler ikke en dritt. Har du noen tips til meg?
      Carina, jeg er litt småsjokkert over at du ikke lar Nommin leke med Rosa’n dere har :O Er du sikker på at det er helt lovlig i forhold til Dyrevernsloven og sånt? I det minste bør pusene dine lære å dele altså. Det gjør vi. Pusene her har en sånn veldig fin mus som kan fylles med catnip, og den sier mammaene at jeg ikke får leke med fordi jeg ødelegger den (teit!), men Lynx er skikkelig kompis, og henter den til meg støtt. Sånn skal katter oppdras nemlig…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker