Med så mange dyr som vi har, så er stell en del av hverdagen. Mest jobb er det nok med gnagerne, og da spesielt rottene. Med det antallet rotter vi har nå, må rommet deres vaskes en gang i uka. Da vi hadde dobbelt så mange, måtte vi til pers to ganger per uke. Hamster og ørkenrotte er langt greier. De søler mye mindre, og skulle vi vasket kun etter hygiene, hadde det holdt med en gang hver 3. måned for hamstere, og en gang i halvåret for ørkiser. Våre har så store bur at det strengt tatt ikke er nødvendig å skifter oftere. Men vi gjør det likevel. Ved å skifte på burene, får gnagerne nytt å aktivisere seg med. For hamsterne er det senger som skal res opp på nytt, ting som skal flyttes tilbake der dyra mener de hører hjemme, og mat som må hamstres. Hos ørkisene må alt det nye høyet deles i småbiter, dopapir og dorullhylser skal fordeles rundt, samt at nye huler og tunneler må graves.

Klør klippes igjen, og igjen
Med Ayla fulgte det selvsagt en del stell vi tidligere ikke har vært vant til. Vi har jo katter som får gå ut og inn som de vil, og med dem er kloklipping et ikke-tema. Vi har riktignok jevnlig klipt klør på dverghamstere, som er notorisk dårlige til å holde klørne korte, og så har jeg klipt kaninklør noen ganger. På en hund er klør noe som må klippes fast, og det langt oftere enn på f.eks. dverghamstere.

Vanskeligere enn jeg trodde
Fordi jeg hadde god erfaring med å klippe de bittesmå klørne til hamstere, trodde jeg at hundeklør skulle være barnemat i forhold. Jeg sliter med å klippe dem korte nok. Da Ayla ble operert for navlebrokk, klippet dyrlegen samtidig klørne hennes, og de var mye kortere enn jeg forestilte meg at man kunne klippe. Jeg syntes det så ut som om det var klippet inn på nerven og blodåra, og jeg tør rett og slett ikke å klippe så langt inn. Jeg klipte for langt inn på nabohunden Spike, og det blødde en hel masse. Det hjalp jo ikke akkurat på selvtilliten.

Enklere verktøy kanskje?
Nå er Ayla supergrei å ha med å gjøre når det gjelder å klippe klør. Hun kan skvette bittelitt til av selve klippelyden, men hun har overhodet ingenting i mot å bli plukket på tærne. Det er altså ikke henne det står på. Jeg tenkte at kanskje det ville gå greiere med en elektrisk klosliper, men den var selvsagt skummel for Ayla. Da var det bare å finne frem den lekre sjokkrosa klitanga vår, og klippe så godt jeg kunne. Så får det bare bli som det blir, jeg klipper nå i hvertfall.

DSC_5377-2

Småskeptisk.

 

DSC_5379-2

Dette går så fint atte…

DSC_5380-2

Ser bra ut.

DSC_5381-2

Bakbeina er vanskeligere enn forbeina, men flinka mi sitter stille, hun.

 

Pusene til pers
Det hender jo at pusekattene må får litt ekstra oppmerksomhet. Da er det gjerne en børste eller kam med i bildet. De fleste steller seg greit selv, men Muffi liker å ha med seg skau hjem, og sånt blir det floker av. Ikke mange heldigvis, men en i ny og ne.

Røyter i bøtter og spann
Ozzy er den som trenger mest bidrag fra oss på pelsfronten. Ikke fordi han er så dårlig på å vaske seg selv, men fordi han, selv om han er korthåra, har så inni hampen tjukk pels og er helårsrøyter. Så rett og slett for å begrense hårballer, så må vi hjelpe han litt med å fjerne løs pels. Da bruker vi en etterligning av Furminator fra Biltema. Den er veldig effektiv. Om sommeren gjør vi dette ute, og på mengden pels som da ligger igjen på bakken, ser det ut som om vi har flått hele Ozzy.

Heldigvis elsker Ozzy å bli børstet. Han er aktiv bidragsyter under børstinga, og grer seg nesten selv, bare vi holder børsten riktig. Her er en liten film av han fra siste børsting, og man ser tydelig hvor mye han koser seg, selv om filmen ble litt mørk.

 

4 Responses to Vi steller og stuller

  • Det er mye stell med disse dyra, men mye av det blir også en del av kosen 🙂
    Artig å se hvor mye Ozzy koser seg med å bli børstet!

    • Ja, det er utrolig moro å se Ozzy bli børstet, det er det beste han vet. Og da kommer jo kosen av seg selv 🙂

  • Hei Lene
    Nå har jeg lest alle innleggene i bloggen din og synes den er fantastisk.
    Elsker måten du skriver på, bare rett frem uten dilldall. Og må ikke glemme de flotte bildene av dyra deres.
    Btw hadde likt å se bilder av gnagere også, kommer det bilder av de?
    Så flink pus dere har som grer seg nesten selv. Min pus bare biter i det vi prøver å gre han med og han blir skikkelig sint hvis vi ikke stopper, enden på det er som regel at jeg må dra ut det som sitter i pelsen hans med hånda, noe som blir godkjent frem til det blir litt mye lugging.
    Ser frem til nye innlegg 🙂

    • Hei på deg 🙂

      Tusen hjertelig takk, det var en utrolig flott og koselig tilbakemelding. Nå ble jeg skikkelig glad 😛

      Jada, bilder av gnagere kommer. Jeg må bare komme så langt 😉 Jeg holder på å skrive presentasjon av vår leieboerpus Oliver nå, og når den er ferdig, så skal jeg presentere de minste beboerne.

      De fleste katter som ikke har blitt godt vant til børsting fra de var små, hater det. Så vi er godt kjent med fenomenet «bit i kammen og bit i hånda» 😛 Ozzy ble aldri bevisst vendt til å bli gredd, men han bodde tidligere sammen med en Birma, og når hun ble børstet, så tok Ozzy selv initiativet til å være med. Så han er tydeligvis laget for børsting fra begynnelsen av 😛

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker