Dagens blogginnlegg kom med posten. Vel, kanskje ikke akkurat, men en god unnskyldning til å skrive et blogginnlegg fikk vi i hvertfall. For da vi var i postkassa i dag, fant vi denne fine pakken:

DSC_5688-2

Ooohh, spennende!

Nå er det ikke så ofte vi får post adressert til kattene, så da jeg så avsenderen på baksiden, hadde jeg en anelse om hva det kunne være for noe inni pakka. Bak sto det nemlig Carina Josefine, og adressen til Borti Svingen. Jeg har kjent Carina i mange år nå, vi ble venner på forumet til dyrenett.no i 2005. Jeg elsker bloggen hennes. Den er underholdende, rørende og menneskelig. Av de dyrene hun har nå, har jeg kun møtt hunden Frisbee, og har et stort og svakt punkt for han, men via bloggen har jeg også blitt veldig glad i de andre dyrene Borti Svingen. Ja, er nesten så jeg vil kalle dem familie.

Nå hadde vi altså fått et pakke, og siden jeg ikke er spesielt tålmodig av meg, så tok jeg med kjerringa, Copy, Lynx og Spike inn på kjøkkenet for åpning så fort vi kom inn. Ayla var også veldig interessert. For interessert, viste det seg snart, for hun prøvde å nekte kattene adgang til pakka. Ut av kjøkkenet med henne.

Jeg fikk tatt av papiret på pakken uten for mye innblanding, og fant en liten eske med en liten hilsen og en fin tegning. Spike leste beskjeden:

pakketekst

«Hva står det her, mon tro?»

Frem med saksa for å åpne esken, og jeg fikk hjelp av en assistent:

DSC_5710-2

Tror Lynx syntes Carina hadde vært vel sjenerøs med teipen.

Da jeg etter mye fikling med saks og teip fikk jeg laget en åpning, og fikk dratt ut en pose med tre av Carinas superfine, hjemmelagde Kattemyntekoseputer 😀 Jeg har lenge hatt lyst til å prøve å smiske til oss en slik pute, og så sender Carina oss tre stykker, helt uten at jeg måtte smiske noen ting. Snilleste Carina!
Nå var det jo meningen at putene skulle ut av posen, men det hadde rett og slett ikke Lynx tid til:

DSC_5718-2

– «Altså, bror, kunne du tenkte deg å dele litt, eller?» – «Min! Bare min!»

Etter en liten diskusjon med Lynx og klørne hans, fikk jeg faktisk lov å åpne posen, og fikk tatt ut to blå og en rosa pute. Sånn flaks da, at jeg hadde tatt med meg to gutter og ei jente til å teste. Jeg fikk delt ut en pute til hver i en fei, og da ble det fest på kjøkkenet:

DSC_5724-2

«Åååh, så fiiiin!»

DSC_5728-2

«Jupp, smaker godt, også.»

DSC_5730-2

«Åh, så svinger vi på seidelen igjen, hei, SKÅL!»

Det ble mye sleiking, rulling, gnukking og øyne på kryss og tvers. Copy hadde sågar sin egen teknikk. Hun la seg flat på magen, med beina rett ut bak, og prøvde å sleike puta bortover gulvet. Det hele endte i et fylla-har-skylda-basketak. Vi fikk filma litt også:

Nå ligger putene til tørk, for de ble søkk våte. Så skal andre få prøve seg også. Venus og Ozzy er nok ikke interesserte, de har aldri reagert på kattemynte, men resten vil forhåpentligvis få mye moro ut av disse putene. Jeg kan love at de tre som allerede har prøvd syntes dette var verdens beste presang å få. Tusen, tusen takk, Carina! Så utrolig koselig at du ville glede pusekattene i Steiro Zoo. Du er en knupp <3

7 Responses to Overraskelsespakke

  • Det er så stas å se pusekatter som har glede av putene mine! Da blir jeg glad 😀

    Vi er forresten veldig beæret over å bli regnet for nesten familie! Tenk det, 2005! Det er _nesten_ ti år siden det!

    Psst puser: Hvis dere sliter dem ut, så kan dere jo smiske litt før jeg kommer på besøk vet dere.

    P.S. Ikke sloss da, pusekatter!

    P.S.S. Beklager det med tapen…

    • Det hadde masse glede av putene dine, det er helt sikkert. Vi hadde masse glede, vi på to bein også.
      Ja, tenk at det er så lenge siden vi ble kjent med hverandre. Er litt kjipt å tenke på, for da føler jeg meg så gammel 😛
      Du skal ikke bekymre deg for at Copy og Lynx slåss, de bare later som. De hopper på hverandre for et godt ord, både inne og ute, og de begge elsker det. Her tror jeg bare de ble litt ekstra revet med pga rusen…hihi.
      Jeg tror forresten at Lynx tilga deg all teipen i det øyeblikket han fikk tak i hele posen med puter 😀
      Beskjeden om smisk er overbragt.

  • Hverken bildene eller filmen levner noen tvil om at kattene synes dette var stor stas 🙂
    Jeg var så utrolig heldig at jeg fikk si hei til Carina Josefine og Tinka på en Lapphundspesialutstilling på Biri for halvannet år siden, og det minnet har jeg gjemt godt i hjertet mitt. Så håper jeg at jeg får sjansen til å skravle masse mer med Carina Josefine en annen gang, og å hilse på noen av de andre firbeinte vennene hennes. For i likhet med deg har jeg også blitt veldig glad i både henne og dyrene hennes gjennom bloggen hennes 🙂

    • Jeg leste på bloggen til Carina at dere møtte hverandre. Og du var jo så heldig å få hilse på Tinka også. Jeg har møtt Tinka to ganger, og til og med fått kose med henne. Det var visst ikke alle som fikk lov til det, så jeg føler meg veldig beæret. Jeg håper du får muligheten til å møte Frisbee. Det vil bli en opplevelse du aldri kommer til å glemme. Man kan fort bli glad i han via bloggen, men møter du han, er du solgt for livet 😀
      Og mens man så er inne på det: Jeg hadde ikke hatt noe som helst i mot å stappe nesa godt ned i Nairo 😆

      • Det virket som om Tinka følte seg nogelunde trygg hos meg også, og det var en god følelse. Ja, jeg håper også jeg får mulighet til å møte både han og de andre, men jeg håper også at Carina Josefine da er klar over at det er en mulighet for at hun ikke blir kvitt meg :p
        Tusen takk, det var koselig å høre! Nå er jo han ekstremt skeptisk til fremmede, så jeg blir veldig overrasket hvis noen andre enn mannen min og jeg noensinne får lov til å stappe nesa si ned i pelsen hans, men undre har skjedd før også 🙂
        Jeg har ikke helt fått oversikt over alle deres pelskledde venner, men jeg digger når katter har personlighet, og det virker det så absolutt som om deres har! Altså, ikke misforstå, alle katter har jo persolighet, jeg vet jo det. Men litt mer personlighet enn gjennomsnittet da 🙂

        • Haha, det tror jeg Carina skjønner. Du vil ikke være den første, flere har blitt hengende igjen hos henne før 😛
          Jeg er født optimist, så jeg velger å tro at om jeg noen gang får møte Nairo, så kommer nesa mi til å bli godt dekket av Nairo-pels 😀 Jeg har opplevd såpass mange ganger å møte hunder hvis eiere sier at de er skeptiske til fremmede, og jeg har ikke skjønt hva de har snakka om. Kan jo fortelle om DJ, en diger Amstaffhann jeg møtte på en fest hos søstra mi. Han var visstnok veldig reservert, fikk jeg høre. Nuvel, jeg tilbragte 3 timer på gulvet med 50 kg Amstaff på fanget, og ble kontinuerlig sleika i fjeset 😛 Hadde ikke kontakt med beina mine etterpå, og fjeset kjentes ut som om det hadde fått overdose Botox 😀 Reservert, du lissom…
          Joda, personligheter har vi nok av her i huset. Kan love det aldri er kjedelig her. Jeg føler jeg går og flirer hele dagen, jeg. Noen skjærer grimaser, ligger i rare sovestillinger, og snubler og faller ned. Sånn går nå dagene 😛

          • Jeg har også mange ganger opplevd at såkalt reserverte hunder bosetter seg på meg, så jeg kjenner godt igjen det du skriver om Amstaffen 🙂 Og jeg vet at hvis Nairo får gjøre alt på sine premisser, går det ikke lang tid før han blir trygg på fremmede. Men for han er det langt mellom det å være trygg på fremmede og det å la de bore nesa si i pelsen hans 🙂 Men uansett er det jo nettopp dét det går på, å la disse usikre hundene ta kontakt selv, i sitt eget tempo 🙂
            *ler* Det er godt å bli underholdt av disse dyra, de er jo vakre vesener, alle som en 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker