Nå har det vært lang bloggpause på meg, nå. Det har sin enkle forklaring i at min kjæreste minstesøster giftet seg i helgen. Jeg har vært arrangementsansvarlig, og det har derfor vært bryllup som har stått i huet på meg den siste måneden. Det har rett og slett ikke vært plass til noe særlig annet. Det er jammen meg mye styr med et sånt arrangement. Jeg håper det blir lenge til neste gang 😛

Jeg skulle gjerne ha vist dere bilder, men brudeparet har bedt meg om å la være, så da respekterer jeg det, og legger kun ut noen bilder som bare handler om oss. Når bryllupet nå er over, og jeg skal beskrive det med kun ett ord, så er det ordet «originalt». Veldig lite, om noe, var tradisjonelt. Bruden hadde rosa kjole, bryllupet gikk over to dager, bryllupsdansen var virkelig noe for seg selv, og brudepiken var ingen ringere enn min kjære Ayla.

MKS_0042-2

Ayla på vei til vielsen i armene på mellomsøstra Cathrin.

Alle som kjenner meg, vet at jeg er aktiv motstander av å jåle opp dyr. Å pynte Ayla for anledningen var derfor egentlig over grensen for min del, men jeg tenkte at skitt au, en kvarter må vi tåle. Jeg har lovet Ayla at dette var den eneste gangen i hennes liv hun på ha på klær når det ikke er nødvendig. Jeg fikk meg dog ikke til å kjøpe kjole til henne, det ble for langt over grensen, men jeg fant denne søte smokingvesten, og tenkte at hun fikk kjøre en litt Marlene Dietrich-stil. I tillegg fant jeg en sløyfe i akkurat samme farge som brudekjolen. Hun ble nå søt da <3 Selv ble hun ikke videre imponert, og var sjeleglad da hun slapp ut av habitten etter ca. 20 min.

Ayla var ikke bare brudepike. Hun var også ringbærer. Måten det ble ordnet på var ganske så fiffig. Den fine sløyfa rundt halsen passet ypperlig, og ringene ble tredd inn på hver side av sløyfen. Hvis dere titter nøye på bildet under, og følger den pekende fingeren, så ser dere ringene på sløyfa. Så var det bare for bruden og brudgommen å dra av hver sin ring når de skulle settes på fingrene.

MKS_0066-2

Det var veldig stort for meg å gifte bort minstesøster. Det er 11 1/2 års forskjell på oss, så det har sittet langt inne å se på henne som voksen, selv om vi er veldig gode venner, ja, bortimot bestevenner. Det var i hvertfall veldig rørende å se henne i brudekjolen sin, og jeg måtte sippe noen skvetter underveis. Verst var det vel da jeg skulle holde tale, og nesten ikke klarte å fullføre fordi jeg grein så fælt 😛 Nuvel, da kom i hvertfall poenget frem; at det jeg sa var fra hjertet.

Som Ayla, måtte jo jeg ha nytt antrekk til en så stor anledning. Er ikke ofte, faktisk første gang, jeg har hatt noen grunn til å kjøpe en virkelig fin kjole, og den måtte jeg jo benytte.

MKS_0083-2

Ayla og jeg, pyntet og fine :D

Kjolen var ekstremt lang. Selv med 8 cm hæler, så tråkket jeg på den og snublet meg fremover. Det gikk faktisk lettere da jeg tok av meg skoene, selv om kjolen da ble enda lenger. Dette er vel uansett det mest glamorøse jeg noen gang har følt meg.

MKS_0557-2

Jeg må si jeg er stolt over Ayla. Hun har vært en regelrett engel. Selskapslokalet bryllupet skulle holdes i, Elverhøy, ligger her i Hølen, så vi hadde kort vei. Lokalet var leid fra torsdag, og vi dro opp der i 14-tida for å begynne å gjøre i stand. Ayla var med, og hun oppførte seg eksemplarisk i de 8 timene vi var der. Vi hadde tatt med inneburet hennes, og hun la seg der når hun ble sliten. På fredagen var jo selve bryllupet, og da gikk det omtrent i ett fra tidlig på morran til utpå kvelden. Ayla var en hit hos gjestene, og mange kommenterte at de fikk rettet på noen fordommer mot chihuahuaer. På lørdag var det festkveld, og Ayla fikk igjen masse oppmerksomhet, og masse skryt for at hun var så grei. Jeg skal innrømme at jeg var kry som bare en mamma kan være, og det er jeg for så vidt ennå.

MKS_0575-2

Min nye, inngiftede svigerinne laget bærepose til Ayla av bunadsforkle sitt :D

På søndag var både mamma og mammas lille gull helt utkjørte, men fornøyde. Et fantastisk bryllup, som alle vil huske for sitt morsomme og utradisjonelle uttrykk. Selv om jeg har skrevet og sagt dette flere steder før, så vil jeg også si det her: Jeg er utrolig stolt av min kjære søster og hennes nye mann. Jeg er veldig glad i dem begge, og ønsker dem all verdens godt i livet de nå har startet på sammen. Det fortjener de!

PS: Siden vi nå er inne på bryllup, så må jeg jo også nevne at Marianne og jeg hadde 15 års bryllupsdag på torsdag! Heldigvis er vi ikke så opptatt av sånne dager, for dagen ble brukt til å stelle i stand noen andres bryllup, så ingen av oss husket det, men jeg kom på det litt ut på dagen og fikk gratulert kona 😀

6 Responses to Brudepika Ayla

  • Så fine dere var! Utradisjonelle bryllup er absolutt bryllups som blir husket, men jeg er sånn at så lenge bryllupet er i brudeparets ånd, så er det minneverdig uansett om det er originalt eller tradisjonelt 🙂
    Gratulerer med bryllupsdagen på etterskudd 🙂 Vi hadde 3 år dagen før deres 15 år 🙂

  • Takk takk, Kjersti 😀
    Det med bryllupsdager blir litt morsomt. Du har den 18., vi har den 19. (sammen med Knugen og Vickan) og søster den 20. Noen som har den 17. eller 21.? 😛

  • Det må ha vært en fantastisk bryllup, og så flott du var i kjolen 😛
    Ayla var flott også, herlig å ha en slik hund som kan være med på noe slik 🙂

    Jeg liker ofte det som er utradisjonelt, synes det blir «spennende», selv om det tradisjonelle også er veldig greit i mange situasjoner.

    Gratulerer på etterskudd, vi hadde sølvbryllup for et par år siden, og nå føler jeg meg gammel… Vi har vel glemt mer bryllupsdager enn vi har husket på, må innrømme at de fleste årene kommer vi på dagen en uke eller to etterpå, eller en mnd.. 😳

  • hello! i really really wanted to work in canada, can you please help me to find a job suited for me im working as a service crew for almost 5 yrs. here in the phns.ppiieli.do you have any agencies here in the phils? thanks

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker