Nesten halvannet år har gått siden jeg blogget sist. Jeg kan ikke riktig forklare hvorfor det har gått så lang tid. Mangel på motivasjon, en nesten allergisk aversjon mot å skrive noe som helst, og flere andre grunner som jeg ikke helt klarer å sett finger’n på. Spiller jo for så vidt ingen rolle, for nå har lysten, motivasjonen og evnen kommet tilbake igjen. Så får vi se hvor lenge det varer denne gangen. Sånn er det når man er en litt vimsete person. Men jeg har en lang liste over ting jeg har lyst til å skrive om. Jeg håper jeg klarer å få noe vettugt og morsomt ut av det.

I dagene fremover kommer oppdateringer om hvert enkelt dyr vi har i heimen. Det er tre som av ulike årsaker ikke lenger bor her; Venus, Bestefar Brumm og Oliver, og disse vil også få sine sider. Tassa lever fortsatt i beste velgående hos min søster (vi deler eierskapet for henne), og er nå 16 ½ år gammel. Jeg håper at lillesøs etter hvert vil gjesteblogge om hvordan det står til med den gamle damen.

For min del, føler jeg at tiden som har gått stort sett har vært positiv. Jeg har kommet et stykke videre i kampen mot angsten. Jeg har vært på besøk hos min søster flere ganger, og har det siste året også en gang i måneden deltatt på quiz på kafeen her i Hølen. Det høres jo sikkert ikke så skummelt ut, men masse mennesker som drikker øl og bare én do er tøffe forhold for en som meg. Men jeg klarer det! Og det er jeg i grunn litt stolt av. Det er kjempegøy å være med på denne quizen, selv om laget mitt med rette er døpt Taperlaget (har dog ikke vært sist tre ganger på rad nå :D). Vi er det laget som har det definitivt mest gøy, det er jeg helt sikker på. Vi ler i hvert fall mest.

pusehus

Kattene har fått nytt utehus siden sist. Søtt, sant?

Den aller største fremgangen jeg har hatt er hos tannlegen. I tillegg til den vanlige angsten min for å dra steder, så har jeg slitt med en kraftig tannlegeskrekk. To angster på én gang ble i 15 år for mye å hanskes med, og tennene mine, som er dårlig laget i utgangspunktet, ble ikke noe pent syn etter hvert. J***ig vondt ble det også fra tid til annen. Og sommeren 2014 toppet det seg. Jeg måtte komme meg til en tannlege. Og klarte det, uten at jeg helt skjønner hvordan. Å fikse opp i munnen min var ingen kortvarig affære, jeg holder fortsatt på. Takket være en fantastisk tannlege, som har full respekt for angstene mine, er tannlegeskrekken nå så å si helt vekk. Så borte at jeg ved to anledninger har klart noe selv folk uten skrekk ville slitt med. Dere skjønner, underkjeven min har vist seg å være vrien å bedøve. Så en gang endte jeg med å trekke ut resten av en visdomstann, uten av bedøvelsen virket. Og nå før jul fikk jeg plutselig ekstremt vondt i en fortann nede. Tannlegen satte 6 bedøvelser, 4 forskjellige typer, og tanna var like fordømt vond. Enden på visa ble rotfylling i praksis uten bedøvelse. Da var jeg kry, da!

Vi begge klarte på et eller annet merkelig vis å havne i førtiåra i løpet av fjoråret. Åssen skjedde det, lissom? Dyra og jeg laget en veldig spesiell presang til Marianne til hennes førtiårskrise… ehh… mener selvfølgelig førtiårsdag. En fotobok med bilder og hilsner fra hvert enkelt dyr, skrevet slik jeg innbiller meg at de ville ha sagt det. Sidene var pyntet etter hver enkelts personlighet. Vi hadde mye moro med å lage den gaven. Dvs. jeg tror jeg hadde mest moro. Og litt frustrasjoner. For inspirert av alle de fine photoshootene til Carina i Borti svingen, så fikk jeg det for meg at det måtte jo vi også klare. Men enten så har hun ekstraordinært samarbeidsvillige dyr, eller så er mine så langt unna noen fødte modeller, for det var ingen enkel affære. Det ble maaaange bilder av romper, for å si det sånn. Men det ble til slutt noen mer eller mindre brukbare bilder ut av det. Det morsomte delen var å skrive individuelle hilsenene, samt å pynte sidene. Jeg vil gjerne vise frem resultatet, så bilder fra boken vil bli lagt inn i hvert enkelt dyrs oppdateringsside som kommer. Her er forsiden og forordet:

Bok1

Klikk på bildet så får du opp en større versjon av siden med tekst

Pssst: Jada, jeg vet at jeg menneskeliggjør dyra i denne fotoboka, men jeg tror ingen ble skadet i prossessen 😉

3 Responses to Livstegn, oppdateringer og sånt

  • Stas å ha deg tilbake i bloggverdnen igjen, gleder meg til å høre fra dyra! 🙂

  • oktay Eldem 13 Ekim 2009 kesinlikle hayal kırıklığınıza katılıyorum.Bizde ankaradan kalkıp gelmiÅŸtik.2 gün gezmeyi plda±Älyornuk.yarım günde gezip bitirdik.gidip yedigöllerde piknik yaptık.üstelik bir de ”tasarruflu enerji kaynakları” diye fuara katılıp uzaktan kumandalı helikopter satan kim olduÄŸu belirsiz bir firma tarafından kazıklandık.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker