Vi får begynne med vofferten først, denne gangen. Ayla, som snart blir 3 år, er fortsatt min øyesten. Det er det ikke til å komme uten om. Hun har hatt noen helseutfordringer i løpet av tiden som har gått siden sist jeg skrev blogg, men jeg vil starte med det positive. Hun har blitt en moden, men bestemt og egenrådig frøken. Kanskje til tider vel bossy overfor andre hunder, men vennene hennes er glade i henne likevel. For venner, det har hun. Det er spesielt fire som er veldig viktige for henne. Bestevenninnen Mini ser hun oftest, og vi passer lille frøken Mini fra tid til annen, når matmoren hennes skal bort. Eller hvis vi bare har lyst på litt Mini-besøk. ”Tuppen” er litt ambivalent i forhold til å ha ”Lillemor” i sin gård, og ingen av dem er fan av å måtte dele. Da kommer The Bitches frem, og lyspæra går av over huet på meg når jeg forstår hvorfor ordet ”tispe” ble et skjellsord. Stort sett så koser de seg sammen, og det er veldig rørende å se på når de koser og nusser på hverandre.

Ayla2

Ayla har fått et nærere forhold til Marianne det siste året

Hun er fortsatt god venn med onkel og nabo Spike, selv om hun ikke ser han like ofte som hun pleide. Hennes andre guttevenn er en Bichon Havanais som heter Amigo. De to elsker å herje sammen, og en gang i blant låner vi med oss Amigo på tur også. Så har vi Miss Chevy, en maltepoo (en sånn doodle-greie), den siste av Aylas nære venner. Chevy er i Hølen bare sånn innimellom, for hun har bare hytte her. Da vi gikk forbi hytta hennes, og de møtte hverandre for første gang, sa det ”klikk!”, og de løp sisten som to tullinger etter nøyaktig 3,2 sekunders bekjentskap. Så mye løp de, at Ayla harka opp slim halve veien hjem igjen (og da måtte hønemor ringe vet’n, i fart). Etter det har det blitt mange runder med sisten for de to tullehønene. Ayla er like skuffa hver gang vi går forbi hytta, og Chevy ikke er der. Noe hun ikke har vært i hele vinter, så vi gleder oss masse til våren og Chevy kommer.

En ting vi har gjort det siste året er å leke oss gjennom en veldig omfattende IQ-test, for å si det enkelt. For det er egentlig ikke så enkelt. Det har handlet om å kartlegge hvordan Ayla tenker og løser utfordringer. Det har vært moro for Ayla, og veldig lærerikt for oss tobeinte. Så interessant har det vært, at det har vekket en interesse i meg for hunders (og andre dyrs) kognitive mekanismer. Til og med et universitetskurs via interett har det blitt. Men dette skal jeg skrive mer om i et eget innlegg.

Ayla1

Fra photoshooten vi gjorde

Helsemessig har vi altså hatt noen ting å forholde oss til. Ayla fikk påvist middallergi, og har gått på allergivaksinasjon i halvannet år. Hvordan dette foregår, og altså rundt det, står også på listen over fremtidige innlegg.
På grunn av de litt utstående øynene hun har (som dog er lite utstående til chihuahua å være), så har hun hatt flere runder med øyebetennelse og regnbuehinnebetennelse i sitt liv. I fjor sommer fikk hun et vepsestikk rett over øyet, og klorte sår på øyet sitt.

Den meste dramatiske hendelsen vi har hatt var da hun skulle hoppe ned fra sofaen og dæljet hodet i bordhjørnet. Da ble hun helt fjern, og sovna oppå Mini, som var på besøk. Ayla liker ikke å sove ved siden av andre dyr, så dette var et klart varselstegn. Rett til dyreklinikken på Jeløya, og der måtte hun bli til observasjon over natten. Om hun skulle få hevelser eller blødninger i hodet, så bodde vi for langt unna til at vi ville rekke frem i tide. Derfor måtte hun jo bare bli der, men fytte søren så tøft det var for et mammahjerte. Jeg innbilte meg at hun ikke ville klare seg uten meg, og jeg følte meg helt hjelpesløs sittende hjemme. Det gikk heldigvis bra. Ayla hadde ikke sutra etter meg (litt snurt for det, er det bare å innrømme), og det var definitivt verst for meg. Hjernerystelse ble konklusjonen, og vi kunne puste lettet ut.

Fra fotobok-presangen: Ayla er en happy-go-lucky type frøken, og en ung en, sådan, så jeg tenkte litt barnslig skrift passet godt til henne.

Ayla_bok

Voff boff mamsen! Weeee, BURSDAG ! ! ! Blir det party da? Hmm? Jeg håper det betyr masse masse masse godteri og kaker og boller til meg…*host*…jeg mente deg 😀 Du fortjener masse nam på bursdagen din. Du er jo en kjempetøff mamma, synes jeg, selv om du godt kan leke mer med meg. Og gi meg mer godis 😀 Og la meg nusse deg, og vise deg hvor glad jeg er i deg. For jeg er masse glad i deg, tenk! Kjempediger happy bursdag til deg!!! Supergigameganuss fra Ayla

 

2 Responses to Ayla – om venner, såre øyne og vondt i huet

  • Trøttsomt med allergi, håper det går seg til med vaksinasjonene. Ellers er det godt å høre at det står bra til med henne 🙂

    • Jupp, allergi er noe vi begynner å bli dyktig lei av. Og joda, lille Loppa har det helt fint, hun. Litt oppesen, men helt fint 😛

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker