Lille Nagini har blitt en stor jente. Vel, ikke så veldig stor, men litt større enn Ayla. Hun fyller 2 år i juni, så på papiret så er hun jo voksen. Men det er bare på papiret. Hun har fortsatt veldig mye kattunge i seg. Slike kattungefakter som å hoppe ut fra et mer eller mindre lurt gjemmested med armene i været. Hun er utrolig morsom, en skikkelig artig skapning, med mye rart for seg. Vanligvis koser jeg meg på kattenes vegne når de blir store nok til å gå ut, og det gjorde jeg også med Nagini, men jeg har aldri ønsket så mye å kunne gå tilbake til å bare ha henne inne. Hun var en klovn og en entertainer, og jeg har aldri hatt det så moro med en kattunge noen gang, og jeg virkelig elsker kattungetiden, så det sier litt. Jeg unner henne likevel å være ute, for hun har det så vanvittig gøy. Nå får vi bare med oss en brøkdel av alle sprellene hennes, men likevel nok til at vi fortsatt får mye moro ut av denne katta. Hun elsker snøen som har kommet i vinter, og synes det er stas å hoppe etter snøballer og snøfnugg. Snøen gir også mange ekstra gjemmesteder hun kan hoppe ut og overraske noen fra. Og når hun kommer inn, noe hun gjør ørten ganger hver dag, så har hun mye å fortelle. Høyt og tydelig, slik at ingen kan gå glipp av hennes historier.

Nagini2

Det er så deilig å være ute

Lodotten er den katten vi har med de særeste og mest kreative soveplassene. Hun er oftest å finne i utslagsvasken av metall på vaskerommet, eller i vaskemaskinen. Enda snålere er at hun også kan finne på å ta seg en lur på en sekk med ved eller på en pose med poteter! Aner ikke om dette gir henne noen form for massasje, eller hva som tiltrekker henne, men det ser særdeles lite komfortabelt ut.

Nagini1

Fra photoshooten vi gjorde

En negativ ting ved Nagini er hennes ekstreme aversjon mot håndtering. Hun vil ikke holdes, selv når hun har alle beina i underlaget, eller ligge på fanget. Dette medfører noen utfordringer, og noen bekymringer. Hun er jo semi-langhåret, og selv om hun heldigvis ikke får mye klumper i pelsen, så dukker det opp noen fra tid til annen. Det er en stor greie bare å få fjernet en liten pelskladd, for selv om en av oss holder og den andre klipper, så lever hun opp til navnet sitt (slangen til Voldemort), og åler seg ut av omtrent etthvert grep. Heldigvis har hun hittil holdt seg frisk, men jeg gruer meg til den dagen hun blir syk eller skadet. Vil vi oppdage det, når hun er så sær på hvor vi kan ta, og hvordan? Og hvis vi skulle slumpe til og oppdage det, vil vi klare å undersøke henne, eller må hun dopes ned for noe som kanskje ikke er noen krise? Slike ting bekymrer meg.

Fra fotobokpresangen: Nagini prater på både inn- og utpust- Derfor ble hennes hilsen skrevet med kun bindestreker mellom ordene. Og hun kan være veldig jentete, så derfor ble sidene hennes rosa.

Nagini_bok

Åh-fy-søren-så-heldig-jeg-er-som-fikk-komme-og-bo-hos-dere. Masse-kule-andre-puser-som-passer-på-meg-og-såååå-fint-å-få-gå-ut-da-gitt. Også-veldig-snille-mammaer-som-lar-meg-få-være-meg-selv-men-jeg-føler-at-jeg-nesten-ikke-kjenner-deg-for-du-er-nesten-ikke-hjemme. Skulle-ønske-jeg-kunne-blitt-bedre-kjent-med-deg-selv-om-jeg-ikke-helt-vet-når-jeg-skulle-fått-tid-er-jo-så-mye-å-finne-på-her. Oi-glemte-nesten-å-si-gratulerer-med-dagen-hurra! Megamjau fra Nagini

PS: Nagini har fått sin egen presentasjonside HER.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker