Baby-pusen min. Ja, for han er min Baby ennå, selv om han blir 4 år i mai. Han er fortsatt slående vakker. Og det er nok godt for han, for han surfer langt på skjønnheten. Han har en del irriterende vaner, som fort kunne ha fått han i alvorlig trøbbel. Som at han flere ganger i fjor sommer ble jaget ut hos naboen etter å ha stjålet grønnsaker på kjøkkenbenken deres. Eller da han hos samme nabo kom seg inn gjennom soveromsvinduet i andre etasje midt på natten (ikke spør hvordan), og vekket Aylas onkel Spike, som igjen vekket resten av huset. Ikke spesielt populær da, gitt.

Lynx2

Planlegger rampestreker i sola

I tillegg til å gjøre ugang hos naboene, er han min vandrende vekkeklokke med snooze-funksjon. Det var en vane han la seg til i fjor engang. Om han er sulten eller bare selskapssjuk, er et godt spørsmål. Det som er sikkert er at jeg støtt våkner med nesa trædd inn i rompa hans, fordi han synes fjeset mitt fungerer godt som stol. Jeg kaster han ned av senga i halvsøvne, og noen minutter senere er nesa mi på plass i en katterompe igjen. Det er her snooze-funksjonen kommer inn i bildet. Dersom han av en eller annen grunn ikke føler for å sitte, så skal han grave seg i vei under dyna. Selvfølgelig akkurat der jeg har armene mine, og visse andre utstikkende kroppsdeler. Er nemlig ikke spesielt behagelig å våkna av at en katt prøver å grave puppene til side for å komme forbi. Må innrømme at det ikke er i disse øyeblikkene jeg er mest glad i en viss somali-pus.

Lynx3

Den som sover, synder ikke?

På helsefronten er Lynx forbundsfelle med Ayla. Han har nemlig også fått påvist allergi. Nærmere bestemt kontaktallergi. Han har hatt fortykka huden under begge armene siden han var ganske ung. Dyrlegen kunne ikke forklare hva det var, men siden det ikke plaget han, lot vi det være. Helt til i høst, da det begynte å bli sår og pelstap i områdene med fortykket hud. Da ble det tatt biopsier, og resultatet ble altså allergi. Vi har ikke helt funnet ut akkurat hva han er allergisk mot. Det største mistanken har gått mot fleece eller vaske-/skyllemiddel, men har ble mer eller mindre symptomfri av seg selv, og vi er like uvitende. Enn så lenge er det jo bare flott.

Lynx1

Fra photoshooten vi gjorde

Ellers har Lynx hatt en heftig urinveisinfeksjon, og en uspesifisert infeksjon i løpet av det siste året. Nå krysser vi fingrene for at han holder seg frisk en stund fremover.

Fra fotobok-presangen: Lynx er en litt smooth type, som ikke eier skrupler mot å smiske heftig for å få viljen sin.

Lynx_bok

Kjære verdens beste mamma! Du er en supergod mamma, som lager supergod mat, og som er megasnill som deler godteriet ditt med meg *sikle*. Du er også ultraflink til å passe på oss alle sammen. Atte, tenk om atte du ikke hadde latt andre mamma få meg da?!? Det hadde jo kunnet blitt en gigakrise for meg. Da hadde jo ikke jeg fått bo på et sånt fint sted. Og kanskje jeg ikke hadde fått være med på turer engang *gisp* Bare sånn at det ikke skal være noen misforståelser: Jeg foretrekker å GÅ tur fremfor å KJØRE tur 😉 Anyhoo, jeg håper du får en megafantastisk bursdag, og at du lever lenger enn meg 😛 Snusesuss fra Lynx

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker