Da jeg begynte å lese meg opp på mine favorittblogger igjen, kom jeg over noe veldig glupt. Noe jeg burde ha tenkt på for lenge siden, og i grunn er litt flau for å ikke ha gjort. Kjersti, som har den sjarmerende og koselige bloggen Pilaris og verdens skjønneste pelsdott, hadde kjøpt seg nytt kamera. En lite og nett et, som var enkelt å ha med seg på tur. Da ble jeg lettere oppgitt, for det sto plutselig krystallklart for meg at hovedgrunnen til at jeg tar så lite bilder, og dermed mistet motivasjonen til å blogge, var at det var et ork å slepe rundt på det digre speilreflekskameraet. For stort ork, så det ble liksom aldri noen bilder. Eureka! Det var jo et kompaktkamera jeg manglet. Og siden Kjersti virket fornøyd med sitt, og det også hadde gjort det godt på tester, gikk jeg like godt inn og bestilte samme kamera. Altså dette.

olympus_tg_850

Må si jeg er imponert over hurtigheten til Japan foto, der er det ikke noe somling. Jeg bestilte kameraet natt til tirsdag i forrige uke, og torsdag hadde jeg det i labbene. Jeg brukte kvelden på å lade opp kameraet, og å lese manualen. Jammen har det skjedd litt siden sist jeg hadde et kompaktkamera. Nå skal det sies at det kameraet brukte film, da…

Fredag koste jeg meg med å teste ut de ulike funksjonene på noen tilfeldig modeller på verandaen. Noen mener sikkert at det ikke er nok finesser i et slikt kamera, men for meg var dette en ny verden. Jeg er vant til å knipse, og så redigere og leke meg i Photoshop. Nå kan jeg plutselig se effekten med en gang, og det var gøy å prøve ulike «kunst-filtre», eller hva jeg nå skal kalle dem. Jeg synes selv at mange av bildene ble skikkelig kule. Selv om kanskje motivet var litt ute av fokus, eller komposisjonen kanskje ikke var spesielt gjennomtenkt (les: ikke i det hele tatt), så var det noe som grep meg likevel. Derfor har jeg lyst til å vise frem de aller første forsøkene med litt av hva dette kameraet har å by på. Helt uten å bearbeide bildene, de har aldri besøkt Photoshop, altså. De er ikke engang beskjært.

Pin hole
«Uttrykker tunneleffekten som du får med et gammeldags kamera ved å redusere det omgivende klarheten.»

Her liker jeg at Muffi blir nesten borte, slik at jeg ser bare konturene av øyet, og litt highlights i pelsen enkelte steder.

Vet ikke helt hva jeg synes om denne effekten. Alle andre bilder jeg tok med den ble ubrukelig mørke. I noen tilfeller kan det bli kult, men i de fleste tilfeller blir det bare kjedelig og dystert.

Pop art
«Forbedrer fargen og atmosfæren til et bilde slik at det blir lysere og mer levende.»

Sterke farger, og en litt småsur bikkje. Synes kontrasten mellom de ble litt stilig.

En potensielt bra effekt, men en av de som er enklest å gjøre selv i Photoshop, ved å øke kontrasten og fargemetningen. Derfor er det nok ikke en jeg kommer til å bruke ofte.

Soft focus
«Uttrykker et eterisk atmosfære med et mykt uttrykk og gjør et bilde drømmeaktig.»

Drømmehunden min <3

 

Dette synes jeg ble helt nydelig. Elsker blikket til Muffi, og med det ufokserte rundt, og med sola i nakken, ser hun jo rent engleaktig ut.

Dette er en effekt jeg virkelig liker. Jeg har slitt med å skape et slikt uttrykk i Photoshop, jeg får ikke til det drømmeaktige, så jeg digger at jeg nå har det innebygget.

Dramatic tone
«Uttrykker den lokale kontrasten til et bilde, og gir et bilde der forskjellen i ly og mørke utheves.»

Selv om fjeset til Jojo ble litt borte, så likte jeg det litt hverdagslige over bildet.

 

Copy er ute av fokus her, men jeg synes ikke det gjør noe. Det gi henne et mykt uttrykk når det rundt har høye kontraster.

 

Dette ble det veldig kule linjer på, synes jeg sjøl. Bare synd med det bærnettet fra i fjor som ødelegger.

 

Dette var det bildet jeg likte best av alle, uansett effekt. Det er et eller annet med blikket til Muffi, og lyset og skyggene i trærne og snøen.

Dette var den effekten jeg likte best. Jeg digger dynamikken bildene får, og selv i utgangspunktet litt dårlige bilder, får en annen dimensjon som gjør dem flotte likevel.

Konklusjon (foreløpig)
Jeg synes kameraet klarte seg fint med disse funksjonene. Jeg ble imponert over hvor kjapt det fokuserte på kort hold. Da jeg tok det drømmeaktige bildet av Muffi, snudde hun seg omtrent i det øyeblikket jeg trykket knappen inn. Likevel er det så perfekt i fokus at man kan telle hårene på nesa hennes.
Jeg har testet en del av de normale valgene også, som det er en haug av, alt fra portrett og landskap, til fyrverkeri og undervannsfotografering. Jeg sliter fortsatt med å velge riktig oppsett, men synes utendørsbildene har blitt bedre enn innendørsbildene. Og det kan jeg i grunn leve med. Det var jo for å ta bilder ute jeg kjøpte kameraet, hjemme kan jeg jo fortsatt bruke speilrefleksen.

6 Responses to Endelig et kamera jeg kan ha med meg

  • Så fint kamera du har! 😀
    Jeg digger at det er såpass kjapt som det er. Har ikke testet ut halvparten av innstillingene, holder meg stort sett til auto og landskap.
    Synes det er elendig innendørs, men som du sier, det er jo utendørs man har det med seg. Jeg forlater stort sett ikke huset uten det, det er med i veska på jobb hver eneste dag, og det passer godt i lommene på turjakkene mine.
    Og når det i tillegg er vanntett og rimelig støtsikkert, er det en god vinner i mine øyne.
    OG! Menysystemet er jo superenkelt!

    • Ja, ikke sant 😀

      Jeg synes også det var veldig enkelt å skjønne menyene. Enkle forklaringer på skjermen for hvert valg er helt gull, for man slipper å slepe rundt på manual for å huske alle muligheter. Jeg har prøvd å teste litt sportinnstillingene når jeg har knipset bikkjer som løper og leker, men har selvfølgelig glemt hvilke bilder jeg brukte hvilken innstilling på, så da er jeg jo like dum når det gjelder hva som fungerer best som jeg var før jeg prøvde 😛 Skal prøve å få til en skikkelig testrunde, for når man tar bilder av dyr i fart, er jo fokushurtigheten helt avgjørende.

      Jeg har ikke prøvd så mye innendørs ennå. Jeg testet å ta noen bilder med den funksjonen som skal gi klar bakgrunn, men det ble litt snålt perspektiv, litt tunnel-aktig. Og blitsen er ikke all verden, men akkurat det kan man jo rette en del opp i Photoshop.

      Jeg synes det var mest moro å prøve disse fancy-smancy funksjonene som jeg viste her, jeg da. Det var det som var mest nytt for meg. Ellers er jeg generelt veldig glad i auto, selv om det ikke alltid gi best resultat. Jeg har ikke tålmodighet til å skru rundt på hjul for hvert eneste bilde, da går jeg glipp av det som faktisk skjer.

      • Jeg har ikke testet å ta noe særlig bilder av Nairo i fart, men der sliter jeg med å få klare bilder selv med speilrefleksen, så jeg tror ikke jeg får til noe bedre bilder med kompakten :p

    • Ooooh hallelujah !!!!Et oui les beaux jours arrivent, les oiseaux chantent, les gambettes se dÃ3&;ilentv#82©0o.Je pense avoir un problème de circulation sanguine car dès qu’il fait chaud j’ai des sensations très bizarre dans les jambes, comme si un liquide froid passait furtivement dans mes vaisseaux… impression extrêmement désagréable, d’autant plus que mes jambes semblent me peser une tonne en fin de journée et m’empêchent de porter des talons.Merci pour ce concours

  • Gratulerer med nytt kamera ! Kjenner til det med at det er strevsomt å dra med seg stort speilrefleks på tur. Jeg gjør det bare når vi drar ett sted for å ta bilder, først og fremst. Jeg har jo et mindre kompaktkamera, men jeg må innrømme at etter jeg begynte å bruke mobilkameraet mer, blir det til at jeg er blitt sløv på å dra med meg det også.

    Fine bilder du har tatt, spesielt det av Muffi hvor hun titter opp. Det var det noe spesielt med.

    Ps- Slike dumme grønne nett i bakgrunnen -er det ikke derfor man har photoshop? :p

    • Takker 🙂 Det var jo egentlig på høy tid.
      Jeg er i grunn veldig sløv til å ta bilder, punktum. Glemmer at mobilen har kamera, og er generelt dårlig til å huske på å ta bilder. Jeg blir stort sett så opptatt av å se på det som skjer, og jeg føler jeg liksom går glipp av ting når jeg skal følge med på en skjerm. Men jeg prøver å skjerpe meg litt, for det er jo veldig hyggelig å ha håndfaste minner fra ting vi har gjort.

      Ps: Hehe, jo, akkurat. Men her skulle jeg jo liksom legge ut helt uredigert, så da ble det med nett og det hele. Hvis jeg skal bruke bildet til noe en gang, så vil jeg fjerne det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker