For snart et år siden fylte Ayla 2 år. Jeg bestemte meg for å spandere på henne, og meg, en presang som viste seg å være veldig lærerik. Jeg leste så vidt om Dognition en stund før dette, på en lapp som fulgte med en av Nina Ottosson-lekene til Ayla. Jeg var inne og tittet på nettsiden, men syntes det da var både vanskelig å forstå og dyrt. I fjor fikk Ayla en ny smartleke, og med den fulgte en ny slik lapp. Jeg ble igjen nysgjerrig, og denne gangen leste jeg litt nøyere om hva dette egentlig gikk ut på. Dognition har todelt funksjon. Den ene er vår individuelle, hvor vi lærer mer om vår egen hund, og den andre er såkalt «Citizen science», hvor forsøkene vi gjør for å lære om hundene våre blir samlet til verdifull lærdom om hunder generelt.

Hva går Dognition ut på?
Målet er, kort sagt, å kartlegge hundens smarthet, men det er alt for enkelt å kalle dette en IQ-test. Intelligens er så mangt. Noen er flinke på problemløsning, andre er dyktige sosialt, mens atter andre har evnen til å tenke logisk osv osv. Alle er flinke til noe, men ingen er flinke til alt. Det er nettopp dette Dognition handler om; å finne ut hvor hunden har sine styrker, og hvordan den tenker.

Når man bestiller Dognition, kan man velge mellom kun evalueringen, eller betale for et års abonnement. Evalueringen er delt i fem temaer:

  • Empati
  • Kommunikasjon
  • Listighet
  • Hukommelse
  • Analyse / logikk

Innenfor hvert tema går man gjennom et sett med oppgaver med hunden. Først har man en enkel oppvarmingsrunde, og så den egentlige oppgaven. Fordi dette ikke er en test eller prøve, er det ingen rett eller feil her. Selv om hunden tilsynelatende ikke klarer oppgaven, gir det i seg selv svar på hvordan hundens hjerne fungerer.

Når man skal utføre en oppgave, klikker man seg inn på den på nettsidene. Man bør ha tilgang til nettsiden mens oppgaven gjennomføres. Der får man først instruksene for hvordan oppgaven skal gjennomføres. Et fellestrekk for de fleste oppgaver er det som kalles «standardoppsettet». Man plasserer tre Post-its på gulvet med en drøy halvmeter mellom hver. Så plasserer man hunden to meter unna på den ene siden av lappene, og seg selv rett bak på den andre. Ofte ble det brukt pappkopper i oppgavene, og noen ganger papirark. Godbiter er et must. En medhjelper er gull verdt, med mindre man har stålkontroll på sitt og bli. På noen oppgaver må man dog ha en hjelper, for hundens utsikt til det du driver med skal hindres. Det kan også lønne seg å ha øvd inn en «vær så god» eller noen annet for å fortelle hunden at den kan begynne.

DSC_8205-2

Her sees standardoppsettet. Avstandene kan økes noe mellom lappene dersom man har større hund. Poenget med lappene er å kunne se tydelig hvilken side hunden velger.

Når man har gjort klart til oppgaven, klikker man seg inn det som kalles «game mode». Der får man korte beskjeder om hva man skal gjøre, f.eks. på hvilken side man skal gjemme godbiten, og så logger man hundens valg før man fortsetter. Det er i de aller fleste oppgavene minst fire repetisjoner.

Når man har fullført alle oppgavene, blir hunden plassert i en av de 12 profilene de har satt opp for å skille de ulike typene fra hverandre. Man får da en rapport med resultatene fra oppgavene, hva de fortalte, og hva dette resulterte i til sammen.

Dersom man velger abonnement, vil man en gang i måneden i et år få tilgang til en ny oppgave, hvor man går mer i dybden på hundens evner og tankesett. I tillegg får man tilgang til en ny lek eller aktivitet, spesielt tilpasset hunden ut fra resultatene fra evalueringen.

Kun evalueringen koster $19, og full pakke koster $79. Prisen har gått ned litt siden jeg meldte meg på, jeg betalte $89. Man får 50% rabatt på alle hunder etter den første.

Bak Dognition står Dr Brian Hare. Han er utdannet og jobber som evolusjonær antropolog på Duke university. Han bruker hunders kognisjon i sitt arbeid, og har gjort flere forsøk på temaet.
Med seg på laget har han et knippe eksperter med en enorm kompetanse, bl.a. Victoria Stilwell, som jeg har stor respekt for som hundetrener, og Nina Ottosson, som designer at interaktive leker for hunder og andre dyr.

Hvordan opplevde vi Dognition?
(alle bildene her er illustrasjonsbilder tatt nylig, og noen av dem er derfor ikke 100% korrekte etter oppgaven)
Jeg kjøpte altså tilgang til Dognition for snart et år siden, med abonnementet, og har akkurat gjort den siste oppgaven. Den gikk ut på å kjenne igjen ulike typer bjeffing. Kan jo si så mye at jeg ikke snakker hund flytende 😛 Ayla, derimot, hadde mye å snakke med hundene på lydopptakene om…

Vi startet ivrig, og fullførte evalueringen på fem dager. Det anbefales at man ikke gjennomfører mer enn et tema per dag, for å holde hundens interesse. Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke lenger husker nøyaktig hva alle oppgavene gikk ut på, men skal prøve å gjengi så godt jeg kan.

(fremfor å legge inn alle resultater fra vår evaluering her, da blir det fryktelig langt, har jeg opprettet en egen side for dette. De som er interesser i de fulle evalueringene av hver enkelt oppgave, finner dem HER. Tematitlene nedover i teksten kan også klikkes på, de er direktelinker til nettopp det temaets resultater.)

Vi startet altså med empati. Og aller først det som kalles «Yawn game». Her skulle jeg gjespe med noen sekunders mellomrom, og så skulle jeg se om Ayla også gjespet. Det gjorde hun faktisk, overraskende nok. Jeg har aldri tenkt på Ayla som spesielt empatisk.
Neste oppgave gikk på øyekontakt. Jeg husker ikke akkurat hva dette gikk ut på, men her var jeg ikke overrasket over at Ayla holdt blikkontakt lenge. Det hadde jeg sett mange ganger før.

Konklusjon empati:

Ayla seems individualistic when it comes to the two empathy games you played. Empathy refers to something very specific – the ability to feel what someone else is feeling. It does not measure love, attachment, or any other of the hundred ways that Ayla shows her devotion to you.

You may be interested to know: initial results seem to suggest that small dogs like Ayla are generally more individualistic than large dogs.

Being individualistic is something to be proud of. Perhaps you’ve noticed that Ayla is excellent at self-entertaining, or is better at solving problems on her own. However her independence asserts itself, it’s all part of Ayla’s cognitive style.

Jupp, Ayla er selvstendig. Ikke noe sjokk i det hele tatt. Hun liker å løse hjernetrim-oppgaver helt selv, og ber meg nesten aldri om hjelp.

Neste tema var kommunikasjon. Og første oppgave het «Arm pointing». Her kom standardoppsettet inn, og man skulle plassere en kopp opp-ned på hver side av seg selv. Godbit skulle plasseres under en av koppen, annenhver gang høyre og venstre, og så skulle man peke på riktig kopp. Den andre delen av dette temaet, kalt «Foot pointing», var akkurat det samme, bortsett fra at man skulle peke med foten.
Ayla så ikke noe poeng med min fingerpeking, noe jeg hadde oppdaget for lenge siden, men brukte jeg foten, så fulgte hun meg litt bedre. Derfor bruker jeg det bevisst i hverdagen nå.

Her har jeg prøvd å peke på koppen med godbit i, og Ayla valgte den tilfeldigvis.

Konklusjon kommunikasjon:

Communication is the foundation of many relationships, including our relationship with dogs. It’s easy to take for granted that our dogs seem to read us like a book, but this ability is rare in the animal kingdom. Of all the species that have been studied, dogs are the champions at using our communicative gestures. Even chimpanzees, who are one of our closest living relatives, do not rely on human gestures as much as dogs do. Instead, chimpanzees try to figure out these types of problems on their own. Dogs are more like human infants who start using gestures as they begin learning language.

It looks like Ayla tended to switch back and forth between collaborative and self-reliant strategies. Sometimes she followed your communicative gestures, but sometimes she chose to ignore them. This could be because Ayla either struggles to read your cues, or because there was a treat in both places and Ayla didn’t feel the need to look to you for help.

Neste post på programmet gikk på listighet. Her var jeg helt sikker på at Ayla kom til å havne helt i den enden av skalaen hvor det står «frekk og freidig», men jammen meg var det en faktor jeg ikke hadde tatt med i beregningen.
Her gikk oppgavene ut på at man skulle legge frem en godbit, godt synlig for hunden. Hunden skulle så få beskjed om «nei,  «bli», eller som vi bruker, «La være». Først skulle man se på hunden, deretter skulle man (og hjelperen) holde seg for øynene, og så snu seg vekk. Man satte i gang en klokke, og så logget man tiden før hunden tok godbiten. Ayla tok godbiten tidligst den gangen vi så på henne. Og det var visstnok det som gjør henne til å stole på.

Konklusjon listighet:

Ayla scores as trustworthy in this game since she does not use your social information when deciding whether to take advantage of you. When you put the treat down in front of Ayla and said ‘No,’ you then presented her with different attentional states. In the first condition, you were watching Ayla directly. In the second condition you covered your eyes, and in the final condition you turned your back.

A wily dog would have waited until you could not see before they took the treat. In contrast, Ayla was more likely to take the treat when you were looking at her than if you had your back turned. This may seem a little audacious, but, in fact, it actually makes her trustworthy because she does not use your social information to deceive you.

Her ligger en godbit på gulvet, og vi venter for å se hvor lang tid det tar før Ayla tar den selv om hun har fått beskjed om å la den være.

Så var det tid for hukommelse. Denne var jeg veldig spent på, for det var ikke noe vi har testet noe særlig, eller lagt spesielt merke til. Den første oppgaven het «Memory versus pointing». Her var tilbake til oppsettet med koppene. Godbit puttes under den ene koppen mens hunden ser det, og så peker man på den andre. Nå visste vi jo fra en tidligere oppgave at Ayla ikke skjønner seg på peking, så vi tippet at hun ville velge koppen hun så godbiten ble puttet under. I stedet valgte hun seg en side, og valgte den hver gang, noe som resulterte i at hun annenhver gang tok godbiten.

Oppgave nummer to kalles «Memory versus smell». Man la godbiten under en kopp mens hunden så på, og så skulle man dekke til hundens sikt mens koppene byttet plass. Vi ble litt overrasket over Ayla her. Hun pleier jo ofte å bruke nesa veldig aktivt, så vi trodde denne var opplagt, men det viste seg at hun brukte hukommelsen fremfor snuta.

Ayla følger nøye med på hvor godbiten puttes, før hun blir snudd rundt så hun ikke ser at jeg bytter om koppene.

Ayla følger nøye med på hvor godbiten puttes, før hun blir snudd rundt så hun ikke ser at jeg bytter om koppene.

Den siste hukommelsesoppgaven heter «Delayed cup game». Her skulle godbiten legges under en kopp, annenhver gang høyre og venstre. Så skulle man holde på hunden en viss tid, den siste gangen mener jeg var 2 minutter. Og så skulle man se om hunden fortsatt husket hvor godbiten var. Igjen valgte Ayla seg en side, og traff på halvparten. En smart strategi, mener dognition-folka, og det er det jo også.

Konklusjon hukommelse:

These games examined how heavily Ayla relies on her working memory. Working memory is the kind of memory that allows your dog to keep information in mind for a few minutes and mentally manipulate it to solve problems.

In the memory games, Ayla had to understand that even though the treat disappeared from view, it still existed, and it was her job to find it. It looks like Ayla has a good working memory, but also uses other information, such as smell or social gestures, when making decisions and solving problems.

Det siste temaet vi skulle gjennom var analyse/logikk. På forhånd tippet jeg at hun ikke ville score så høyt på logikk, for når vi spiller interaktive spill, så går hun på med krum hals, fremfor å vurdere og tenke litt på forhånd. Og denne gangen fikk jeg rett. I den første oppgaven, «Inferential reasoning game», ble godbiten puttet i dne ene koppen, og så løftet jeg opp den andre, for å vise at den var tom. Ikke overraskende valgte Ayla den koppen jeg løftet på.
I oppgave nr. 2, «Physical reasoning game», hadde Ayla bedre kontroll. Der brukte vi to papirark, brettet i to. Så puttet jeg godbit inni det ene arket, slik at det bulet opp, og Aylas oppgave var å skjønne at bulende ark betød at det innehold noe. Dette så Ayla ut til å forstå veldig greit.

Arket med godbiten buler litt oppover. Egentlig så Ayla ikke hvor godbiten ble puttet da vi spilte dette på ordentlig.

Arket med godbiten buler litt oppover. Egentlig så Ayla ikke hvor godbiten ble puttet da vi spilte dette på ordentlig.

Konklusjon analyse/logikk:

Ayla is the kind of dog that likes to see all the pieces before she solves the puzzle. Reasoning is the ability to solve a problem when you can’t see the answer and have to imagine the solution.

Ayla scored more towards the impulsive end, which means she doesn’t get caught up in the details – especially details that aren’t right in front of her. There is no shame in this. The reasoning games are the most difficult in the Assessment and most dogs find them extremely challenging.

Omtrent akkurat slik jeg forutså.

Alle oppgavene i evalueringen var nå gjennomført, og Ayla ble plassert i profilen «Stargazer», samt at vi fikk den endelige rapporten.

Ayla is an intriguing enigma. Ayla’s unique genius lies in the mix of strategies that she uses to approach daily life. Her performance in both the social games and the independent problem solving games shows a use of strategies that are generally self-directed.

She certainly has a wild, wolf-like side that is especially useful in the environment of the rugged individual. This could mean that she has to work a little harder than other dogs in social situations, and that you may have to work a little harder than other owners.

While what goes on behind your Stargazer’s eyes may sometimes seem mysterious, it is by no means dull. Perhaps this dog sees a whole other world that is hidden to us.

Jeg syntes dette passet ganske så bra, slik jeg kjenner Ayla. Hun ER selvstendig og selvsentrert. Hun er ressurs-sterk, og er ekstremt godt orientert i miljø. Hun hører når hun vil, og kan til tider slite en del sosialt, spesielt med andre hunder, hvor hun tar lite hensyn og helst vil løse ting til sin fordel.

Ayla valgte riktig kopp, og fikk sin belønning :D

Ayla valgte riktig kopp, og fikk sin belønning 😀

Jeg synes denne evalueringen var både morsom og interessant. Jeg lærte mye om ulike måter å tenke på for en hund, og jeg lærte Ayla bedre å kjenne. Sammen med alle månedsoppgavene, lekene og aktivitetene vi har vært gjennom etter evalueringen, vil jeg absolutt si at jeg synes det var verdt prisen. Hele prosessen har vekket en fascinasjon for kognisjon og ulike måter å løse hverdagsutfordringer på. Dette er en ny og mer omfattende måte å se på hunders intelligens, langt mer enn bare at Border collier er så smarte for de kan flest triks. Jeg liker ideen om at alle er smarte, bare på hver sine måter. Noen er kanskje ikke like åpenbare og spektakulære som en BC som kan navna på 200 leker, men jeg synes det er flott å tenke på at Ayla er like smart, bare på sin måte. Jeg vil virkelig anbefale alle å prøve dette, både ferske hundeeiere og gamle travere. Jeg tror alle har noe å lære her, og man får hjelp til å finne akkurat den hundens styrker, og deretter bruke dem for alt de er verdt.

Dette var jo bare den første delen av Dognition-programmet. Det er masse igjen, men dette innlegget er allerede mer enn langt nok. Jeg kommer derfor til å lage i hvert fall et innlegg til om dette.

 

 

4 Responses to Dognition – evalueringen

  • Det virker veldig interessant, men jeg er usikker på om jeg er villig til å betale den summen for det. Gleder meg til å lese mer!

    • Det jeg har beskrevet her er jo evalueringen, og den kan du få for $19, hvilket jo ikke er så avskrekkende som $79.

      Kan jo fortelle at jeg antakeligvis kommer til å ha en konkurranse her på bloggen med en evaluering som premie 😉

      • Weee! Da venter jeg på konkurranse 😀

      • Well it is April the first and the fools are us still in the UK finishing projects as quickly as possible to get away from the rain.Rain forecast all Easter weekend and dull and cold. It has been a very long winter here. Since we came home in October from Miravet it has been CO.ckLuDLy you!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker