(historien om hvorfor Brumm ikke bor hos oss kan leses HER)

Jeg heter Bestefar Brumm og jeg er av rasen ”sovende crème matvrak”.

brummblogg01

Jeg har hatt noen harde år i livet, men nå bor jeg i verdens beste hjem. Jeg har egen matskål, eget høydeslott, egen sofa og egne folk som tar godt vare på meg. Jeg er veldig, veldig glad i mat, leking, soving, greing og kos. Jeg bruker mitt nye liv som pusesønnen til Stine og Stig til minst mulig. Dagene går i å sove på høydeslottet, ta meg en matbit, gå en liten tur ut for å sjekke poteboka, gå inn for å gå på do, ta meg en matbit til, drikke litt, sove på sofaen, spise litt til, spille litt fotball, gå ut litt mer, spise igjen, sove mer….ja som sagt: daga’n går og jeg nyyyyyyter livet akkurat sånn som en ”creme matvrak” skal gjøre 🙂

brummblogg02

Spisestilen er det ingenting å utsette på 😛

Jeg bor også sammen med to andre pelssaker som jeg har et litt opp og ned forhold til. Det kommer litt an på dagen dems.

Tassa er en raring. Noen dager så er det greit hvis jeg snuser på henne, mens andre dager så blir hun kjempehissig bare jeg ser på henne. Er ikke så lett å forstå seg på disse gamle kjerringene. Jeg har fått med meg at hun er sjefen i huset og at hun hyler og skriker masse, tror hun prøver å fortelle oss noe, men jeg orker ikke høre på sånn hyling jeg så jeg bare går å legger meg.

brummblogg05

Denne leken fikk jeg av tantene i Hølen til jul, og den er jeg veldig glad i. Den minner meg om hvor jeg kom fra, og er en god trøst når det stormer litt rundt meg.

Brasco er heller ikke lett å forstå seg på. Noen dager så kommer han bort til meg og gir meg nesekos og vasker meg i fjeset, mens andre dager så hopper han på meg og biter og klorer. Folka jeg bor sammen med sier at Brasco sliter litt med selvtilliten sin og at det er derfor han av og til angriper meg. De sier at han er usikker og tror han er sjefspus, og han tror kanskje han må kjempe om plassen sin. Jeg har prøvd å si til han at han ikke trenger det, men han hører ikke. Jeg er litt redd han innimellom må jeg innrømme, men da hopper jeg bare opp til høydeslottet mitt, der lar han meg være i fred.

brummblogg07

Må jo si jeg kler dette høydeslottet eksepsjonelt godt, da 😀

Folka Stine og Stig er fantastiske folk. Jeg er ikke akkurat den mest bøllete gutten, men uansett hvordan jeg oppfører meg, hvor mye jeg prater eller hva jeg gjør så får jeg alltid skryt og kos, uansett tidspunkt på døgnet. De blir aldri sinte de og det synes jeg er kjempekoselig 🙂 Jeg har fått høre fra andre at jeg kanskje er litt bortskjemt, men når de sier det til meg så ser jeg på dem og begynner å purre også får jeg masse kos og klem og nuss fra de.

brummblogg03

Jeg kan ikke klage på servicen her i huset, når folka stiller opp med børsten selv utendørs.

De første månedene jeg bodde her så fikk jeg namnammat hele tiden. Jeg brukte litt sjarmisfjeset mitt og smisket innpå, spesielt Stig når jeg ville ha noe godt, men etter at vi var hos en sånn dyrlege i fjor så ble det plutselig bråstopp. Jeg tror kanskje det har noe med hva hun dyrlegedamen skrev i journalen min: ”Bestefar har orm og er overvektig.”  Selvfølgelig har jeg blitt overvektig når jeg endelig kan kooose meg på en sofa og leke sofagris. Hva forventer du liksom?

brummblogg06

Ahh, den børsten, altså!

Tja, det er egentlig ikke så mye mer å si… Jeg elsker livet mitt og jeg får akkurat det jeg trenger: Mat, soveplass og masse, masse, masse kos og oppmerksomhet 🙂 Jeg bare altså sååå heldig jeg!

brummblogg04

TGIF – Thank God It’s Friday. Dette kaller folka for fredagsstillingen min, for selvfølgelig vet jeg når det er fredag. Det er da servicefolket er mere hjemme – duh!

Masse purr fra Bestefar Brumm 🙂

(Tusen takk til lillesøster Stine, som hjalp Brumm å skrive, og for bildene. Den største takken, fra både oss og Brumm selv (og jeg tipper også Stine), går likevel til Stig, som først hadde sagt nei til Brumm, men som snudde da Brumm trengte det som mest. Nå har heldigvis Brumm fått det hjemmet han fortjener, etter å ha blitt sviktet og forlatt, og gått mange omveier. Nå er han elsket av mamma’n og pappa’n sin, to tanter i Hølen, og mange andre, som stadig får oppleve hvilken utrolig katt han er. Lene)

One Response to Brumm gjesteblogger om sitt søte liv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker