JOJO, 01.08.03 - 03.06.16

JOJO, 01.08.03 – 03.06.16

For andre gang på en uke har vi tatt farvel med et familiemedlem. Jojo har jo, som jeg har skrevet om før, slitt det siste året med forkalkninger i ryggen, men det har vi holdt i sjakk med depotmedisiner og fôr. Vi har dog sett at han ikke har eldes med stil, vi har skjønt at han ikke kom til å sette noen aldersrekord. Men de så lyst ut en stund. Vi fikk på han litt muskler igjen, han gikk opp 300 gram, og han virker mer komfortabel. Men for et par uker siden fikk han diaré. Det skjer jo innimellom, av ulike grunner, og bekymret oss ikke veldig der og da. Vi isolerte han i kjellerstua, ga han Zoolac, og fastet han litt før han fikk skånekost i form av torsk, blandet med elektrolyttløsning. Vi fant små spor av ferskt blod i avføringen, men det er ikke uvanlig ved diaré. Etter et par dager virket avføringen normal, og han fikk slippe ut av isolasjon.

Selv om han virket frisk i magen, var det et eller annet som ikke stemte helt. Han ville ikke spise tørrfôret sitt, ei heller to andre typer vi kjøpte og prøvde. Men det snodige var at han gjerne spiste Ozzy sin Metabolic. Våtfôr gikk ned på høykant. Noe var galt. I tillegg til at han ikke ville spise noe særlig, så var det dette «noe» som man bare føler uten å kunne forklare. Vi bestilte time til han, og der var han på torsdag. Der ble det funnet at han hadde tannsykdommen FORL i tre tenner + en knekt hjørnetann med blottlagt nerve, altså fire tenner som måtte ut. Dette forklarte spisevegringen. Verre var det at dyrlegen kjente fortykninger i tarmene, og mente dette meste sannsynlig måtte være kreft, men helt sikker kunne hun ikke være uten ultralyd. Den andre mulig forklaringen er inflammatorisk tarmsykdom. Begge sykdommene hadde krevd langvarig og hard behandling. Vi fant ut at det ikke var så viktig hvilke av sykdommene som var problemet for Jojo, det ville uansett være uaktuelt å behandle noen av dem. Vi bestilte derfor time for avlivning i går. Den siste natten ble han mye sykere. Han ville ikke spise, han hadde kraftig diaré og var veldig dehydrert. Jojo døde i mine armer 3/6-16 kl 16:15.

Kjære Jojo
Du var en spretten liten gutt, elsket å hoppe etter strå og pinner. Det var derfor du fikk navnet Jojo. Du har elsket å leke med pinner og strå ute helt til det siste. Du krevde ikke mye når det gjaldt leker, de aller beste var helt gratis. Og godt var det, for det var ikke mye igjen av ukepengene dine etter at vi stadig måtte erstatte ledninger du hadde spist opp. Vi kom ut av tellinga, men over 20 har det i hvert fall blitt.

Din forkjærlighet for ledninger var din dyreste uvane, men ikke din eneste. Før vi flyttet hit til Hølen for 4 1/2 år siden, var du en vanskelig katt å komme inn på. Du knyttet deg ikke til noen av oss, og kunne til tider være direkte ufyselig, både mot oss og mot dine kattesøsken. Du plaget Spike og Will da de var små, og de var redde for deg helt til nå. Du klorte og bet oss når vi koste med deg, selv om vi skjønte at det var din misforståtte måte å gi kjærtegn på. Jeg tror du aldri helt har forstått deg på andre skapninger, at du rett og slett slet med språk, både vårt, andre katters, og etter hvert Aylas. Du gjorde det vanskelig for oss å være glade i deg, men vi var det likevel. Du er familie, og vi lovet å ta vare på deg.

Etter at vi flyttet til Hølen skjedde det noe med deg. Du gikk fra å være 90% utrivelig og 10% godpus, til 90% godpus og 10% utrivelig. Du virket mer med, mer harmonisk, rett og slett lykkeligere. Kanskje slet du med noe tidligere som vi ikke så, eller kanskje du bare endelig fant ditt drømmested, din plass, her i verden. Vi vet ikke, men du ble en langt mer trivelig fyr. Endelig knyttet du deg til oss, spesielt Marianne, og vi så sider ved deg vi aldri så tidligere. Du så ut til å bry deg mer om dine søsken, og prøvde hardt å vise omtanke for dem. Vi så det. Dessverre hadde du ikke blitt bedre i språk, så du ble stadig misforstått, men vi så det. For noen, som Will og Spike, var det for sent å rette opp det du gjorde mot dem da de var små, men vi så at du prøvde.

Du var ikke blant de store tenkerne her i verden. Vi sa ofte at det var godt du var så dum som du var, for du skjønte aldri hvor dum du faktisk var. Dum og lykkelig, har vi kalt deg mange ganger. Kanskje ikke så snilt sagt, men jeg tror det var best slik, at du ikke skjønte. At du skortet litt i skolten ga oss jo noen artige minner. Som da du maste høl i huet på meg for å få meg til å åpne døra ut. Du vet, den med katteluka i. At verandadøra sto på vidt gap hadde gått deg hus forbi, selv om du kom inn den veien kort tid før. Nei, smart var du nok ikke, men du var lykkelig likevel.

Selv om du har irritert og ergret oss i mange år, og kostet oss mange penger i ledninger, så kommer vi til å savne deg. I dag morres tok jeg meg i å se etter deg på sofaen, før jeg husket at du ikke er her mer. Det har ikke vært kjedelig med deg i huset, på godt og vondt, og jeg tror ingen katt har fått følelsene til å rase slik som deg, igjen på godt og vondt. Du har satt dine spor i form av arr etter dine mildt sagt voldsomme kosestunder. Ikke bare hos oss, men også hos andre. Din onkel Stig er glad du ikke lykkes i forsøkene på å ødelegge familiejuvelene, og en venninne kalte deg sågar for «Kjøttkakepus», fordi du tok så hardt i når du koste deg. Alt dette er nå gode minner. At det i sin ting gjorde vondt, er ikke så viktig lenger. Nå husker vi intensjonen, den intense gleden du viste. Jeg vil også huske din evige barnslighet med pinner og strå ute, og de fantastiske grimasene du viste frem når du forsøkte å drepe pinnene. Akkurat det blir nok det første jeg tenker på når jeg hører navnet ditt.
Du var virkelig noe for deg selv, Jojo min, en fyr med store motsetninger, og vi elsket deg for den du var <3

Her er noen bilder som får frem minner i meg:

En meget sjelden anledning, hvor dronning Will åpenbart ikke har fått med seg hvem som ligger ved siden av henne.

En meget sjelden anledning, hvor dronning Will åpenbart ikke har fått med seg hvem som ligger ved siden av henne.

Hvite labber er ikke noe skjønnhetstriks, de må vaskes ofte.

Hvite labber er ikke noe skjønnhetstriks, de må vaskes ofte.

Pene blomsten :D

Pene blomsten 😀

ET vakkert øyeblikk, der Jojo prøver å blidgjøre Spike vise at han ikke lenger misliker lillebror.

Et vakkert øyeblikk, der Jojo prøver å blidgjøre Spike og vise at han ikke lenger misliker lillebror.

Et av de penere bildene som finnes av Jojo. På de fleste bilder ser han enten sleip, dum eller begge deler ut.

Et av de penere bildene som finnes av Jojo. På de fleste bilder ser han enten sleip, dum eller begge deler ut.

Slik jeg vil huske han best; med galskap i blikket på jakt etter en pinne <3

Slik jeg vil huske han best; med galskap i blikket på jakt etter en pinne <3

 

2 Responses to Hvil i fred, kjære Jojo :'(

  • Kondolerer <3
    To på én uke må være helt forferdelig :'(

    • Takk <3
      Ja, det har vært en tøff uke, det er helt sikkert. Jeg var helt rar i går, både nummen og oppfarende på en gang. Jeg håper det blir litt bedre i dag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker