Daglig navn: Copy
Kjælenavn: Copypus, Copylita
Født: Vet ikke sikkert, så satt til 1/10-12
Rase: Sangstjerne
Pels: Svart og hvit korthår

DSC_4774-2

Søte, yndige Copy

Historien om Copy begynner på en fest. Jeg har en reserveonkel som heter Bjørn, og en kompis av dattera hans, Helene, var på denne festen. I følge Bjørn «røyka folk sokka sine», og den lille kattungen som befant seg på stedet ble plaget, puttet i skuffer og stengt inne i skap. Kompisen, som etter sigende beholdt sokka på føttene, likte ikke behandlingen kattungen fikk, så han tok den med seg og gikk. Det var nok ikke så gjennomtenkt, for et sted måtte han gjøre av ungen. Helene, som er veldig glad i dyr, overtalte mor og far, og lillepusen flyttet inn. Planen var å finne et permanent hjem, for Bjørn og kona hadde ingen ønsker om påta seg ansvaret for et helt katteliv. De hadde en guttekatt fra før, og han tok seg av den lille. Men så skjedde det som ofte skjer; ting koker litt bort i kål’n, og dessuten var jo lille frøkna så trivelig. Ikke alle var verdige henne. Altså, det var ikke sånn veldig akutt.

Skal, skal ikke
Lille pusefrøkna kom til Bjørn og familien like før jul 2012, og utpå våren ringte Bjørn til meg. Han hjalp oss å flytte hit, så han visste hvor flott det er for katter her. Han tenkte at det ville være den perfekte plassen, og spurte så pent om ikke pusen kunne få bo hos oss. På det tidspunktet hadde vi allerede 10 katter, og var litt usikre på om en til ville forstyrre all balanse. Men så tenkte vi «skitt au, blir det ikke denne, så blir det en annen, det har historien vist.» Vi hadde dog et par betingelser. Først og fremst skulle den unge damen kastreres, vaksineres og chippes, på Bjørns regning, noe han så på som en selvfølge. Så skulle vi ha en backup-plan. Hvis det overhodet ikke fungerte, at noen av de andre kattene ble stresset, så kunne hun sendes tilbake. Også helt greit.

Navnet skjemmer ingen
Allerede før hun kom, var navnet klart. Det er litt uvanlig her i gården, vi må som regel bli litt kjent før navnet klikker på plass, men i Copy sitt tilfelle ga navnet seg selv etter en historie fra Bjørn. En kveld han hadde gått og lagt seg, og lå og leste på sengen, begynte lillepusen å mjaue ved soveromsdøren, som var lukket. Bjørn trodde pus ville ut av soverommet, reiste seg opp og lukket opp døren, men pus bare satt der og glodde opp på han. Jaja, tenkte Bjørn, og gikk og la seg igjen. Så skjedde det samme igjen, og enda en gang. Da fikk det være nok, så Bjørn slukket lyset og la seg for å sove. Da hørte han plutselig et forferdelig spetakkel ved døren. Han skrur på lyset, og ser katta henge i håndtaket mens hun spenner fra i karmen med bakbeina. Opp går døra, og ut går pus, stolt som en hane. Hun hadde åpenbart bedt Bjørn om å åpne døra, kun for å kunne studere hvordan han gjorde det. Tre observasjoner var det hun trengte, og leksen var lært. Hun gjentok suksessen med utgangsdøren like etter, og vips! var hun ute. Hun er en liten Copycat, og navnet Copy var naturlig. Også senere har hun hermet, det mest åpenbare er vel at hun har tatt etter magevaskestilen til Lynx (omtrent sånn han sitter i banneret).

DSC_4786-2

Det er et hardt liv…

En våt velkomst
En dag i starten av juni 2013 kom Bjørn med Copy. Hun var fryktelig søt, litt pussig mønster, og blingsete. Vi satte buret på kjøkkenet, og ryddet rommet for katter før vi lukket døra. Vel, vi trodde vi ryddet vekk katter. Lynx hadde gjemt seg oppå kjøkkenskapet, og da vi lukket opp burdøren og Copy tuslet ut, hoppet Lynx ned og landet overskrevs henne. Han begynte resolutt å vaske henne på hodet (go’gutten sin, det), men hun ble så satt ut at hun vrengte seg rundt og freste. Så fort sjokket fikk lagt seg, ble de perlevenner, og det er de fortsatt.

Vi har ikke angret et sekund på at vi sa ja til å ta i mot Copy. Makan til skjønn pusejente skal man lete godt og lenge etter. Freset til Lynx da hun fikk han ramlende i huet er den eneste gangen vi har hørt henne frese. Hun er kanskje ikke verdens peneste katt, eller har den mest spennende pelsen, men hun bare så søt og god. Stemmen hennes er rent ut vakker, og hun bruker den gjerne. Hver dag etter frokost går hun ut, og en halvtime senere kommer hun inn igjen. Da synger hun for meg hele veien bortover gangen, hopper opp på fanget mitt og så har vi kosestund. Jenta knurrer til og med syngende. Hun kommer strålende overens med alle de andre kattene. Selv ikke dramadivaen Will får seg til lage bråk når denne yndige lille snuppa går forbi.

Stakars Copy
Selv om hun er veldig godt likt av de andre kattene våre, har hun havnet i klammeri med andre katter to ganger. Den første gangen var rett etter at hun kom. Det er en grå ukastrert hannkatt som reker rundt her, uten av noen vet hvor han hører hjemme, og han yppet skikkelig på Copy ute. Hun er en naiv og følsom type, så hun ble så redd at hun bæsjet på seg. Kan tro vi hadde vondt av henne. Her hadde hun nettopp flyttet til nytt hjem, så ble hun angrepet og som «trøst» måtte hun bade bakre halvdel av kroppen. Heldigvis tok hun det greit, og var snart tilbake til sitt vanlige lykkelige seg.

Den andre gangen hun virkelig har blitt skremt var av Brasco, min søsters katt. Brasco har alltid vært mye hos oss. Hver gang min søster har dratt på tur, eller bare fordi vi har lyst, har Brasco kost seg hos tantene. Han har alltid vært en særdeles koselig pus. Vi har sagt at man omtrent kan slenge han rundt etter halen, og han vil ikke protestere. Sjokket var derfor stort da han begynte å plage Copy. Første gangen jeg så det, dyttet han jenta ned trappa. Jeg trodde det var et lekeuhell, og tenkte ikke mer over det. Neste gang han var her, var det litt mer knuff, og det toppet seg da han var her på juleferie 2013. Det var som alltid koselig med Brascobesøk, og søs skulle på noen småturer, så juleferien strakk seg over nyttår. En dag jeg var nede i kjellerstua hos Oliver, hørte jeg et forferdelig spetakkel ute i gangen. Jeg fortet meg for å se, og da jeg tittet ut av kjellerstua så jeg Copy titte forsiktig ut fra under trappa. Rett foran trappa lå det spredte pelsdotter, en liten dam med tiss og en klatt med bæsj. Jenta blødde på nesa. Pelsen var svart og hvit, så den var åpenbart hennes.

Jeg rakk ikke å se hvem som hadde angrepet henne, men vi er rimelig overbeviste om at det var Brasco. Ingen av våre katter har noen gang plaget Copy på noen måte, verken før eller etterpå. Jeg ringte søs, og ga beskjed om at hun måtte hente Brasco så fort som mulig. Hun ble jo fortvilet, og trist, for hun er også veldig glad i Copy. Vi ble også veldig lei oss, for av hensyn til Copy må Brasco nå feriere hos foreldrene våre i fremtiden, og vi vil savne han. Vi sliter med å forstå hva som skjedde, for Brasco er ingen slåsskjempe, han trekker seg heller vekk, og Copy er jo så elskelig. Det gir ingen mening for noen av oss, men uansett grunn, så skal Copy være trygg i sitt eget hjem, og da må vi ofre besøk av Brasco.

DSC_4859-2

Et sjeldent usikkert øyeblikk

Svevepus
Med unntak av de to gangene hun bokstavelig tatt har blitt skremt dritten ut av, så er Copy den lykkeligste pusen jeg noen sinne har kjent. Hun er tvers gjennom god og snill, og har ikke en bekymring i hele verden. Hun er veldig leken, og ruller gjerne rundt på gulvet med Lynx, Muffi og/eller Ayla. De fire er en sammensveiset gjeng, og i vinter har de hatt det mye moro ute i snøen. Copy simpelthen elsker snø, og har ikke det minste i mot å bli søkk våt. Hun er helt rå til å hoppe etter snøballer, en meter til værs er null problem. Alt i alt, Copy har raskt blitt en liten favorittpus, det skal innrømmes. Jeg visste ikke at vi manglet en Copycat, men jammen meg gjorde vi ikke det. Nå har vi heldigvis en 😀

3 Responses to Copy

  • I din’dt know where to find this info then kaboom it was here.

    • in casi in cui il farmaco non è indispensabile non ci sarà dannoSalvo quello di alimentare la pseudoscienza. "Visto? M'è passato il mal di testa! L'omeopatia / creioallttirapsa / petoterapia funziona!"

      • seeing you guys rock your Castaway gear. Whether yo;&r8217u#e tossing a few cold ones back with a Castaway Koozie, sitting on the beach or by the pool in a Castaway Hat, or wearing a cool Castaway T-shirt, seeing

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker