Daglig navn: Nagini
Kjælenavn: Lodotten
Født: 1/6-14
Rase: Skravlebøtte
Pels: Svart og lodden

DSC_7560-4

Godt og varmt i sola med svart pels

Vi vet ikke så mye om Naginis barndom. Hun kom til Kattehuset i Moss høsten 2014. Sammen med fem andre kattunger, ba hun om nytt hjem, også på FB-siden til Moss dyreklinikk. Antakelig ble hun levert inn sammen med sine søsken. Vi er dog litt usikre på om alle seks kattunger som lette etter hjem var fra samme kullet, eller om to kull ble levert inn omtrent samtidig. Uansett, jeg så bønnen om hjem den dagen den ble lagt ut, men tenkte helt ærlig ikke så mye over det akkurat da. Jeg observerte at innlegget stadig ble trukket opp, og at det «hastet». Jeg stusset litt på akkurat det, og på nettsidene til Kattehuset fant jeg følgende: «De kattungene som ikke blir omplassert, blir avlivet på en human måte.» (fra siden om kattungeformidling). Jeg er veldig lite fan av slik trusseltaktikk, men fant det formildende at dette ikke var nevnt i innleggene om de aktuelle kattungene på Facebook. Derfor begynte en tanke å modnes i hodet om å hjelpe en av disse nurkene. En motivasjonsfaktor var Ayla. Jeg ville gjerne at hun skulle få oppleve at en kattunge vokste opp med henne, mens hun selv ennå var ung. Dessuten, kattunger er det morsomste jeg vet, og jeg er bløthjerta til tusen, så jeg klarer sjelden å motstå noen som trenger hjelp. Ergo, vi bestemte oss for å ta til oss en av disse ungene.

Marianne dro til Moss dyreklinikk, hvor ungene da befant seg, og tittet på de som var igjen. Hun ba dyrepleier Helena, som kjente ungene godt, om å velge ut den ungen som ville passe best hos oss. Vi måtte ha en som var tøff og selvstendig, slik at den kunne greie seg blant divaer, dumme drog, pyser og andre mer eller mindre sære katter vi hadde fra før. Vi ville også ha en hunnkatt, da vi anså det som mest sannsynlig at kom til å gå bra. Helena plukket ut den minste frøkna, en helsvart og lodden sak med store, gule øyne.

Dagen etter, den 16/9-14, dro Marianne ned og hentet det lille nøstet. Hun gikk ut av buret med halen hevet. Hun fikk snuse litt på kjøkkenet, og bli litt trygg på oss, noe hun ble i løpet av noen minutter. Deretter hentet vi inn Ayla. Lille dotten freste 2-3 ganger til bikkjedyret, som oppførte seg eksemplarisk, og så var hun ferdig med den saken. Ayla var godtatt. De andre kattene var litt skumlere. For at det ikke skulle bli for overveldende, så puttet vi henne i Aylas stort sett ubrukte innebur. Der fikk hun en liten do, mat og vann. Selv mente hun at dette var langt under hennes verdighet, og klatret med rompa først opp etter gitteret, mens hun klaget sin nød. Vi hadde henne selvfølgelig mye ute av dette buret, men for hennes egen sikkerhet puttet vi henne inn når vi ikke kunne følge med. De første par nettene var hun nede i kjellerstuen, der ingen av kattene vanligvis har tilgang. Etter et par dager følte vi at alle hadde godtatt den lille, og lot henne få gå fritt.

nag03-2

Liten pusunge <3

Så var det navnet da. Jeg har, siden jeg først leste det, likt navnet Nagini. Selv om assosiasjonene kanskje ikke er de hyggeligste, så liker jeg klangen, men hadde hittil ikke funnet noen jeg syntes navnet passet til. Nagini er navnet på slangen til Voldemort i Harry Potter-serien, og det krever en spesiell personlighet å skulle bære det navnet. Vår nye lille hårball passet perfekt. Hun ålet seg som en slange i buret hun delvis bodde i de første dagene, og hun buktet seg så fort noen prøvde å holde henne. Selvstendig og eventyrlysten, var hun også. Jeg syntes kattungen bare var Nagini. Og slik ble det.

Jeg kan si med hånda på hjertet at Nagini er den artigste kattungen jeg noen gang har hatt. Hun virket å ha et utømmelig lager av energi. Hun kunne underholde seg selv i 3-4-5 timer i slengen, med leker av ymse slag. Hun elsket baller, spesielt myke skumballer som hun kunne bære. Trillet jeg dem bortover gulvet, løp hun etter, hentet dem og ga dem til meg. Ofte startet hun denne leken selv, med å finne en ball, mjaue halvkvalt med ballen i munnen på vei til meg, før hun ga meg ballen og tittet forventningsfullt opp på meg. Kan jo ikke si nei til sånt, må vite, så det ble mye balltrilling på meg, gitt.

DSC_7902-2

Innekos

Nagini er en omgjengelig frøken. Hun ble kjapt bestevenninne med Copy, som påtok seg storesøster-ansvaret. De to har hele tiden lekt så fint sammen, og samholdet med Nagini har gjort Copy litt mer selvsikker. Kanskje har det smittet av, for Nagini er veldig selvsikker i de fleste situasjoner. Muffi, derimot, fikk raskt den lille jentungen i vrangstrupen. Nagini har dog for det meste taklet dette fint, og bare holdt seg unna Muffi.

Ayla har også vokst på å ha Nagini her. Hun føler et tydelig beskytterinstinkt, og blir skikkelig sur på Muffi dersom hun prøver å plage Nagini. Ayla og Nagini leker også en del sammen ute i hagen. Da «gjemmer» Nagini seg bak en busk eller snøfonn, og Ayla later som om hun ikke ser den kølsvarte flekken som ligger på lur. Så hopper Nagini frem med armene i været, og så løper Ayla etter, mens halen går som et rotorblad. Veldig morsomt å se på.

DSC_7965-2

Elsker å være ute

Lille frøken lodott er en utrolig underholdene og artig pus. Hun prater mye, og har masse å forteller hver gang hun kommer inn, hvilket er mange ganger i løpet av en dag. Hun er ei skikkelig flyfille 😛 Matvrak er hun også, og annonserer det høyt og tydelig hvis hun mener vi somler med serveringen, noe vi tydeligvis gjør hvert eneste måltid. Hun er dog kresen, og hittil har vi kun funnet ét våtfôr hun liker. Stort sett vil hun heller ha tørrfôret sitt fremfor andre ting. Og selv om hun liker noe, så sliter hun med å få det i seg. Hun har en elendig spiseteknikk, som gjør at f.eks. pølse må deles opp i bittesmå biter for at hun skal klare å spise dem.

Jeg gleder meg veldig til å dele mange år med Nagini. Hun sprer mye glede og underholdning i hverdagen min, og jeg smiler hver gang jeg hører katteluka smelle etterfulgt at en høyt og kraftig «miiaaouu», som proklamerer «Jeg er hjemme!»

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker