Daglig navn: Ayla
Kjælenavn: Loppa, Loppeliten, Klumpen, Stumpen, Lilletrollet, mammas lille gull
Fullt navn: Bernegården’s Liquorice Juice
Født: 26/4-13
Rase: Chihuahua korthår
Farge: Gul med hvitt

 DSC_4932-2

Ayla er vår aller første hund, og når sant skal sies, så kom hun rimelig brått på. Det hele begynte våren 2013, da nabofamilien fikk seg en Chihuahua-gutt kalt Spike. Jeg har vært veldig glad i hunder hele livet, og det har alltid vært en del av planen å få en selv. Men så hadde jeg Marianne å ta hensyn til. Hun er nemlig redd for hunder. Hun har jobbet med saken i mange år, og takler de fleste sånn nogenlunde, i hverfall om hun slipper å ta på dem. Min drømmerase har lenge vært Rottweiler, men det er mye som skal klaffe før man kan skaffe seg en slik rase. Ting som ikke var på plass hos meg, og nok ikke kommer til å bli det på en stund.

Så fikk nå naboen seg Chihuahua da, og jeg ble først veldig skeptisk. Innrømmer glatt at jeg var full av fordommer mot disse bittesmå jålehundene. Til jeg ble kjent med Spike, og fant ut at det slett ikke var hundene jeg var negativ til, det var eierne. Spike var en fullt utstyrt hund i miniformat, og ikke noen pyntedukke. Jeg falt pladask for den lille krabaten, og han kom ned til meg ved enhver anledning. Vi fikk et tett bånd vi fortsatt har.

Ferievoff
I sommerferien skulle familien som eier Spike på sydentur i tre uker, og de spurte om vi ville passe Spike. Jeg holdt på å kysse dem, men måtte ta meg sammen lenge nok til å smiske med Marianne. Hun sa ja, og Spike flyttet inn hos oss. Det gikk over all forventning, både med Marianne og med kattene. Pusene kjente jo for så vidt Spike fra før, han hadde jo tråkka rundt her i flere måneder, men vi var spente på hvordan de ville reagerer på å ha han i hus hele tiden. For å si det sånn: Jeg tror ikke de skjønte at den forvokste rotta var en hund…hihi.

DSC_4713-3

Spike

Vil ha!
De siste dagene før familien til Spike skulle komme hjem, gruet jeg meg forferdelig. Jeg var blitt vant til å ha han her, og selv om jeg er utrolig glad i kattene, så merket jeg at følelsen en hund ga meg var langt mer intens. Jeg hadde ikke lyst til å gi slipp på den følelsen. Da Spike så flyttet hjem igjen, grein jeg. Jeg, liksom. Som aldri griner når jeg er trist. Jeg skjønte at tiden nå var inne til å få egen hund. Helst nå med en gang. Jeg spurte Spikes eiere hvilken oppdretter han var fra, og søkte meg frem på finn.no. Og jubel over all jubel; de hadde to små tisper som var leveringsklare. Er det mulig å ha sånn flaks?

Mammabanken
Så var det dette med penger da. En Chihuahua er ikke billig, selv ikke med avslag for navlebrokk. Jeg hadde 6000,- på sparekonto (takk, skatteetaten), men manglet 10 000,-. Da var det bare en ting å gjøre: Ringe mamma! Heldigvis forsto både mamma og stefaren min Steinar hvor mye dette ville bety for meg, og lånte meg pengene jeg trengte. Da gjensto bare et (og det jeg trodde var det verste) hinder: Marianne. Men hun sjokkerte meg ved å si ja med en gang. Hun hadde sett dette komme lenge før jeg innrømmet det for meg selv, og bortsett fra et par betingelser, hadde hun ingen innvendinger. Det betingelsene hadde jeg tenk selv, så det var ikke noe problem, og dermed var beslutningen tatt. Oh lykke!

Hurtigvalp
Det gikk fort i svingene, og to dager etter at jeg hadde levert fra meg Spike, ringte jeg oppdretteren Britt. Skal innrømme at jeg var litt nervøs, tenk om jeg ikke fikk lov å kjøpe hund. Etter et lite intervju, så fikk jeg ja. Britt ringte også naboen, som hun kjente fra før, og fikk gode skussmål om oss (takk, Monja). Dette var en torsdag, og vi avtalte at de skulle komme med lille valpen på lørdag. To hele dager! Evigheter. På fredag sendte jeg Marianne ut på shopping etter utstyr, og mens hun var ute, ringte Britt og spurte om mannen hennes kunne komme med valpen den ettermiddagen, bare et par timer senere. Jada, svarte jeg, og panikken steg. Hva hadde jeg begitt meg ut på? Ville jeg klare ansvaret med en hund? Jeg vekslet mellom vill panikk og vill glede i kjappe intervaller, og så plutselig kom det en bil inn i oppkjørselen. Jeg klarte å beherske meg nok til å gå rolig og pent ned til bilen, men da jeg fikk se buret med valpen i forsvant alle hemninger. Hun var så bitteliten, og så nydelig at jeg ble helt stum. Jeg husker i grunn ikke så mye av de første minuttene, men jeg ble forelsket der og da. Vi gikk inn, og lille frøkna var så redd, stakar. Hun hadde med seg mamma’n sin, og det hjalp litt, så hun begynte å utforske så vidt mens vi ordnet papirer og sånn.

DSC_4916-2

Det første bildet

 Den første kvelden tilbragte vi på sofaen. Jeg kunne ikke tro at det knøttlille nurket var mitt. Den første natten sov hun i sengen vår, og var så flink. Ikke på do før vi sto opp. Sånn har hun i grunn vært hele tiden hos oss. De første dagene var utrolig spennende. Vi skulle bli kjent med hverandre, og vi skulle huske på alle reglene hun skulle ha. Navn fikk hun også. Det ramlet på plass på søndag.

Snille lille
Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvordan det har vært å ha Ayla, men jeg tenker at noe av det blir til blogginnlegg etter hvert. Hun er en bestemt frøken, en liten ertekrok, og hun har noen uvaner. Men mest av alt er hun snill og morsom. Hun er en drøm å ha med på tur. Det er ikke noe problem å ha henne løs der det ikke er trafikk, for hun går aldri langt unna meg. Hun er veldig sosial, og hilser gjerne på folk. Hun elsker barn, og har det som plomma i egget når hun får nusse på småfolk. Hun kan være litt skeptisk til andre hunder, men ikke aggressiv, kun litt pysete, men dette jobber vi med, og hun har blitt mye bedre. Til og med fått seg noen venner vi treffer på tur innimellom. Den beste vennen hennes er selvfølgelig Spike, samt kattene Lynx og Copy.

DSC_4981-2

3 Responses to Vofferten

  • There are no words to describe how boucdioas this is.

  • ola…xau dijo 0  0 ola …quisiera saber que cosas aparte del fenix van a salir a menos que icefrog se haya dado vacaciones y diga a los que organizan todo eso que esta trabajando mucho ¬¬ ojala que pueda estar vivo cuando salga esa version seria bueno… xau

  • Groo disse:Baschera, acho que vc entendeu errado. Os treinadores não erão alugados do fabricante ou das FFAA da Coréa do Sul, Itália ou Rússia. Eles serão comprados, novos, por uma empresa que, por sua vez, venderá horas de voo para a Força Aérea de Israel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om Steiro Zoo
I et blått hus i Hølen bor vi, Lene (meg) og Marianne, med alle dyrene våre. I denne bloggen kan du bli kjent med disse dyrene, og med oss på to bein. Siden vi begge sliter med psykiske utfordringer, vil noen innlegg også handle om dette. Jeg håper du vil trives sammen med oss :)
Facebook
Arkiv
Linker